Fr.William Marie Marchant: Om Mariam av den korsfestede Jesus sin bønn.
Å lese bønnen til Den hellige Ånd, er en gave fra Gud til dagliglivet vårt!
Denne bønnen er en gave fra Ånden til Mariam og til Kirken. Hvis vi tenker over ordene som blir brukt(å inspirere, å lede, å holde øye med, å velsigne, å beskytte) finner vi der en fortsettelse av verket til Den hellige Ånd i Bibelen og i livet til de troende. Ånden «inspirerer alle», fra Skapelsens morgen til Påskens kveld. Han utøser guddomelig liv i menneskenes hjerter. Har vi noe som er mer intimt i oss enn pusten vår ? Den er inne i oss og gir oss liv. Gjennom den vet vi at vi er i live, og i det siste øyeblikk i vår eksistens puster vi til slutt ut i Faderens hender.
«Hellig Ånd opplys meg. Hva skal jeg gjøre og på hvilken måte skal jeg finne Jesus? »
Ånden «inspirerer oss», vår tanke, våre handlinger og våre bønner.
Han setter oss i kontakt med Gud og vår brødre. Mariam er et vitne på hans pust i vårt daglige liv.
Å være i kontakt med Ånden, en ild som ikke kan slutte å brenne. Som den brennende busk i ørkenen, fortærer Ånden. Han brenner uten å ødelegge, setter fyr på, renser, opplyser. Da Gud åpenbarte seg for Moses uttalte han navnet sitt: «Jeg er den jeg er»(2 Mos 3.14)
og sendte han på oppdrag til folket sitt og til Farao. Vi tror at Åndens verk setter oss i flammer. Hvordan kan vi svare på kjærlighet dersom vi ikke brenner med den samme kjærlighet ? Spør to tilfeldig elskende om de ikke føler lidenskap for hverandre. Denne guddomelige kjærlighets ild renser alt som ikke er kjærlighet, og omformer aske til brennende kull. Mariam, fengslet av denne fortærende ild, så litt etter litt livet sitt bli opplyst av skyen. Alle reiser var mulig for henne, alle veier åpne for henne. Livet hennes ble omformet til Påske og en manifestasjon av Guds ære.
«Maria, min mor vokt over meg.» Vi går nå videre til et annet stadium i bønnen. Å vokte over er en særlig mariansk og karmelittisk handling. Maria betrakter livet sitt i lys av Den hellig Ånd. Det er en naturlig forbindelse mellom hennes liv og Guds plan. Han åpenbarte for henne meningen med livet hennes, og ledet hennes steg til oppfyllelsen av Faderens vilje. Ved å vokte over oss hjelper Maria oss til å innta denne holdningen. Blikket hennes innbyr oss til fortrolighet og bli sett på med kjærlighet.
Hun leder oss til Sønnen sin. Hvor mange blikk fulle av ømhet og nåde utvekslet ikke Jesus med Matteus, med den rike unge mannen, med Maria Magdalena, Simon Peter og sikkert med Judas. Fra barndommen av oppdaget Mariam Marias blikk. Hennes liv i stillhet og bønn tillot Gud å opplyse henne, og å lære henne indre frihet og fortrolighet. Dette er inkarnasjonens mysterium.
«Med Jesus velsign meg.» Ved å velsigne sine barn på vegne av Herren utøver Maria sin rolle som mor. «Med Jesus», med sin bønn ble Maria formidler av Guds velsignelse. Mariam hadde erfart Marias nærver på en spesiell måte, fremfor alt ved sitt «martyrium» i Alexandria.
«Glem aldri nåden som Gud har gitt deg. Vær alltid full av kjærlighet» sa kvinnen i blått som helbredet henne og gav henne grunnleggende råd for livet. Maria orienterer blikket vårt mot Sønnen og innbyr oss til å følge Han.
Som i «Fader Vår» ber vi om å bli befridd fra det onde som samtidig er både fare og illusjon. «Fra alt ondt, fra alle selvbedrag,fra alle farer bevar meg.»
Det onde tar mange former for å skade oss og lede oss bort fra Gud. I Den hellige Ånds skole lærte Mariam å skille Guds vilje, og ha mistro til vrangforestillinger fremkalt av djevelen. Ånden lærer oss den utsøkte kunsten å kunne skille for å kjenne og oppfylle hans vilje. Takket være lyset fra Ånden, bevarer Gud alt sitt verk fra farene som truer det.
Frelsens mysterium og det kristne livets eventyr blir sammenfattet i denne bønnen! I skyggen av Ånden kan hver enkelt ta den med som følgesvenn på veien til tro, og i sin daglige bønn. Vi tror at dersom Ånden «inspirerer alle», leder Han oss inn i sannheten som ligger i vårt forhold til Gud, til oss selv og våre brødre.
