søndag 24. februar 2019

Himmelen over Vålandskogen

"Himmelen over Vålandskogen" er tittelen på ei vakker diktsamling av Tor Obrestad som kom i 2009. Eg tenkte på den då vi gjekk gjennom dette vesle skogholtet og vidare rundt Mosvatnet i eit vårleg Stavanger tidlegare i dag. Sola lyste opp for første gong på lenge, og folk og fuglar flokkast ut i lyset !





" Vålandskogen strekker seg over ein vestvendt bakke
på eit lite område midt i byen Stavanger
Nok skog til å gi ei minning om dei store sentraleuropeiske
skogane som kan strekka seg over eit heilt land
og langt inn i det neste: Polen, Tyskland, Belgia
Skogen skapt av lindetre, stomnar med godt planta røtter
elefantføtene under lauvverket
som nå i mai lyser med ei gulgrøn himling
over hovuda våre, så høgt oppe at me kan gå
som inn i ei stor stove, på eit raslande teppe
av fjorgammalt lauv som ennå ikkje har blitt jord
Wim Wenders og Petr Falk
samtalar om englar på ein grøn benk, kva elles
dei snakkar om lar seg ikkje skilja. Over heile bakken glimt
av blå himmel og solstreif - desse glimt av himmel
gjennom lauv. Solstreifa. Nede i rommet leikar me
Tussi-hus og Ole Brumm soger. Tigergut svingar seg
opp frå grein til grein, Kristoffer Robin kjem reikande
saman med sine gode venner, Ole Brumm og Nasse Nøff
Barna samlar greiner til hytta, far sit på ein stubbe
og filosoferar over livets forunderlege gang inne i skogen
mens barna plutselege set i gang og skrålar Ja, vi elsker
dette landet som det stiger frem, og sprikk på Nordraaks
forunderlege sluttstrofe som stig ubønnhørleg mot høgdene."

fredag 22. februar 2019

Om vern av mindreårige i kyrkja

I desse dagar pågår konferansen "The protection of minors in the Church" - "Vern av mindreårige i kyrkja" i Vatikanet etter initativ av pave Frans. Bakgrunnen er som dei fleste er kjent med den lange rekkja av overgrepsskandalar som har rysta kyrkja dei siste tiåra.  I land etter land på alle kontinent har offer for prestars misbruk stått fram med si historie. Eit vell av mørke og grums har kome til overflata og sjokkert både i og utanfor kyrkja. Skandalen har gått heilt til topps i kyrkja, noko reaksjonen mot den amerikanske  erkebiskop og kardinal Theodore E. McCarrick vitnar opp.Han vart nyleg fråteke alle sine geistlege rettar som følge av tidlegare seksuelt misbruk.

På konferansen deltek vel 190 representantar for bispdøme rundt i verda, vona er at dette blir meir enn berre prat. Kardinal og erkebiskop av Chicago Blase  J. Cupich  som heldt hovedinnlegget i dag uttalte i forkant: " My hope is that people see this as a turning point."
I sitt innlegg talte han om "accountability" - ansvarleggjering. Han tok til orde for å innføra nye og strenge lover som ansvarleggjer også den enkelte biskop. Dette er kanskje noko av det som har vore mest deprimerande i desse sakene, nemleg korleis det kyrkjelege hierakiet systematisk har  fortia og hemmeleg halde det som har skjedd.  Redsla for skandale har  gjort at dei totalt har svikta offera. Når det likevel kjem opp til slutt blir skandalen desto større.

Erkebiskopen av Bogota kardinal Ruben Salazar Gomez talte i går. Han tok eit sterk oppgjer med einukultur i kyrkja. Det er ingen unnskyldning for å vika unna å fordøma og resolutt konfrontera eit kvart tilfelle av misbruk innanfor kyrkja. Han sette navn på ukulturen: klerikalisme.

" Vi opplever en feiloppfatning av hvordan prestegjerningen skal utøves. det har bidratt til at myndighetsperoner har begått alvorlige feil, som igjen har forverret krisen. Denne feiloppfatningen har et navn: klerikalisme."

Det er lett å fall ned i mismot og vonløyse i møte med dette. Mange som er glade i kyrkja opplever det slik. Men det hjelper å ta si tilflukt til Jesu ord til Peter: " Og eg seier deg: Du er Peter, og på dette fjell vil eg byggja mi kyrkje, og dødsrikeportane skal ikkje få makt over henne."


                                       Pave Frans talar på dagens konferanse.








søndag 17. februar 2019

Nærare meg enn meg sjølv

I pinsa 1942 skreiv Edith Stein dette diktet inspirert av Den Heilage Ande og av Johannes av Korset.
Ho sat i karmelittklosteret i Echt i det naziokkuperte Nederland, og kanskje ana ho at ho berre hadde få månadar igjen å leva.
Edith Stein (1891-1942) - også kjent under sitt klosternavn Teresa Benedicta av Korset - jøde, filosof, konvertitt, karmelittnonne, martyr, helgen og kyrkjelærar.

" Hvem er Du, milde lys som fyller meg
og opplyser mitt hjertets mørke ?
Du leder meg som en mors hånd,
og hvis Du slipper meg, kan jeg ikke ta
noe skritt videre.
Du er rommet
som omgir og bærer min væren.
Uten Deg ville den synke ned i intethetens
avgrunn, som Du hever den opp fra.
Du nærmere meg enn jeg er meg selv,
mer innenfor enn min innerste væren -
og likevel umulig å nå eller berøre,
sprenger rammen for ethvert navn:
Hellig Ånd - evig kjærlighet !"


Eg er spesielt oppteken av den femte siste linja, det som er nærarae meg enn meg sjølv. Ein finn det same hos Paul Claudel - "Noko i meg som er meir meg enn meg sjølv." (plus moi-meme que moi)
Det som i vårt inste er evig og vår eigentlege identitet ?



mandag 11. februar 2019

Jesusbøna i ortodoks tradisjon

JESUSBØNA

«Herre Jesus Kristus ha miskunn med meg ein syndar»
Denne korte bøna som ein gjentek regelmessig er spesielt populær i ortodoks tradisjon. Hesykasmen – den ortodokse mystiske tradisjon som har sin hovudsete på den gresk klosterøya Athos.
Men dette er nok ei bøn som vart praktisert også av ørkenfedrene dei første hundreåra etter Kristus. Augustin er den som først skriv om dette som skotbøner, piler ein skyt opp mot Gud.
Denne bøna er ei kort trusvedkjenning der det vert understreka at vi er syndarar som treng Kristi miskunn. Hans storhet i relasjon til vår litenhet.

Bøn forutset kjennskap til seg sjølv. Utan det kan relasjonen til Gud fort sveva opp i det blå og ikkje få innverknad på dagleg livet vårt som Wilfrid Stinissen påpeikar.
Ørkenfedrene var opptekne av «penthos» - dvs. den smerte som er forårsaka av eigen eller andres synd. For dei var det ein stadig kamp mot djevelen og freistingar.
Dette kunne ein møta på ulike måtar. Ein kunne gå i nærkamp med freistingane og direkte kjempa mot dei eller ein kunne lata vera å bry seg om dei og berre løfta sitt hjerte mot Gud. I det siste tilfellet tar ein sin tilflukt til Jesu navn og neglisjerar
freistingane enten dei er frå fantasien eller frå den onde.
Johannes av Korset er inne på noko av det same når han talar om « gjera en bevegelse av anagogisk (oppadstigande) kjærleik,medan vi løfter våre hjerte opp til foreininga med Gud»

Jesus bønas formulering:
Trusvekjenning, ein stadfestar at Jesus Kristus er Messias dvs den salva.
Bønas utforming er ikkje absolutt, her fint fleire versjonar Mange oppfattar Salme 70.2 som eit utgangspunkt: «Skund deg, Gud, og hjelp meg. Herre, fri meg ut.»
Ein kan forenkla bøna og til sist bare sitja igjen med ordet «Jesus» eller ein kan leggja til formuleringar til dømes i tråd med kyrkjeåret.

Jul: «Herre Jesus Kristus, som er blitt menneske, miskunn deg over meg.»

Påske: « Herre Jesus Kristus, som oppstod for meg, miskunn deg over meg»

Pinse: « Herre Jesus Kristus, som sende Den Heilage Ande, miskunn deg over meg.»

Forklaringa på berget: «Herre Jesus Kristus, som vart forherliga på berget, miskunn deg over meg.»

Den ortodokse helgenen Serafim frå Sarov ( 1759 – 1833) foreslo ein mariansk variant:
«Herre Jesus Kristus Guds Son, miskunn deg over meg ein syndar på Guds Mors forbøn.»

Uansett formulering er denne bøna ein veg til indre harmoni for mange. Den langsame rytmiske gjentakinga av bøna leiar til konsentrasjon og merksemd, og ein stadig djupare fred.
Simon den nye teologen (949 – 1022) seier det slik:» Sett deg ned, stille og i einsemd. Bøyg hovudet, lat att augene, pust sakte og sjå med di forestillingskraft inn i hjertet ditt og lei fornufta der. Dvs dine tankar frå hovudet og ned i hjertet. Ved kvart andedrag skal du seia: Herre Jesus Kristus, miskunn deg over meg. Du skal uttala orda sakte og stille, med leppene eller bare i anden.»

Kor mange gonger skal ein gjenta bøna? Den russiske pilegrimen blir av ein starets oppmoda til be bøna tusen gonger, deretter sekstusen og så tolvtusen. Det går ikkje i hop, heldigvis fints det andre råd. Arkimadriten Sophrony  uttaler at Jesusbøna bare er eit utgangspunkt. Ein kan formulera bøna ein gong og deretter bli stille og bare kvila i bøna.
Hjerte bøna: Jesus bøna blir ofte og kalla hjertebøna Det er eit uttrykk for at denne bøna også er dynamisk slik all mystikk er det.
Leppenes bøn – dvs ei reint munnleg bøn
Forstanden  eller intellektets  bøn – dvs. Bøna veks gradvis innover, tankane svirrar ikkje lenger rundt omkring og kan konsentrera seg om ordas innhald.
Hjertets bøn – bøna omfattar heile personen. Det er ikkje lenger eg som ber av og til men eg blir bøn heile tida. Dette er ikkje bare å forstå symbolsk men og konkret og kroppsleg. Bøn omfattar både sjel og kropp.
På dette stadiet er det Gud som overtek meir og meir. Bøn blir ikkje mi bøn men Kristi bøn i meg.
Johannes Klimakus seier det slik:» La sinnet ditt bli verande i bønas ord. Gud vil stå for resten, men i si tid og på sin måte.»

 (utdrag av mi undervisning på troskurs)