fredag 30. desember 2016

Poetica;Tvillingsøstera

Tvillingsøstera


Gyllent korn i djup præriejord
der horisonten og fortida flyt saman
i forventning om varme barnekinn
og små skritt inn mot det nye hundreåret,
så teke imot i kjærleik og glede
inntil ein varm augustdag løyser seg opp
i saknad og tomrommet berre ein elska tvilling
kan leggja etter seg.
Solveig,du glei berre djupare inn i gløymsla
medan søstera vert løfta inn i den nye verda
av hardt arbeid og store gevinstar.
Tenkte ho nokon gong på deg,
kjente ho aldri så lite saknad ?
Kanskje ikkje,til det var jorda for grøderik,
havet for vidt,heimstaden så langt borte.
No er kornet hausta, horisonten fjernare
og sola står lågt før kvelden,
tomrommet er eit navn og årstal i digitalarkivet
men sorga fekk ingen binærkode.



Solveig og Aslaug fødd 17. mars 1903
Solveig døydde 23. august same året og vart gravlagt 28. august.
Aslaug levde eit langt liv i Canada.



torsdag 29. desember 2016

Martyrar

Desember med julefeiring, gåver og familieselskap, men og ein martyranes månad.
26.desember, andre juledag feirar vi minne om Stefanus, som etter tradisjonen vert rekna som Kyrkjas første martyr. Han vart dømd til døden av det jødiske råd og steina til døde slik det er skildra i Apostelgjerningane.
I dag 29. desember feirar vi minnet om Thomas Beckettt ( 1120-1170), erkebiskopen av Canterbury som vart myrda framfor alteret i sin eigen katedral sannsynlegvis etter ordre frå kongen. Han vart seinare kanonisert og æra som helgen og martyr.
Seinare har mange kristne lidd martyrdøden, ikkje minst under 1900 talets komministregimer. I dag er det i Midt-Austen dei kristen er hardast forfølgde, og mest utsett for å møta martyriet. Det ser vi dagleg i Irak og Syria, men og i Egypt der det 11.desember vart retta eit sjølvmordsåtak mot den koptiske Markus-katedralen. 25 av dei som deltok i gudstenesta møtte martyrdøden, 49 vart alvorleg skadd. Koptarane som utgjer omlag ti prosent av folket i Egypt har og fleire gonger tidlegare vorte utsett for dødelege åtak, men vel så ille er den daglege diskrimineringa dei vert utsett for.


" Til sist, kom ihu hvordan våre fedre ble frelst, hvordan og gjennom hvilke prøvelser Kirken vokste og bredte seg ut; hvilke stormkast som jog over Peters båt, med Kristus om bord; hvordan de troende vant seierens krans, og hvordan deres tro skinte klarere gjennom prøvelser. Slik skrider alle de helliges skare frem og viser at dette vil alltid stå fast: Bare den som har kjempet etter reglene, kan oppnå seierens krans."

Frå eit brev av Thomas Beckett.

torsdag 22. desember 2016

Velsigna julefeiring.

Frå ei julepreike av Br. Wilfrid Stinissen ocd

" För at finna barnet och känna Gud i det måste vi alla på något sätt gå en liknande väg. Så länge vi håller fast vid allt det fina som utgör vår storhet og duktighet, får vi inte räkna med at finna barnet som är Gud. Endast barn kan förstå barn.

År det inte löjligt, när Gud som är så stor vil göra sig så liten, att vi som är små vill göra oss så stora ? Gör vi oss inte löjliga gennom att hålla fast vid världens vishet när Gud begår en så kärlekens dårskap?  År vi barn tilräckligt mycket för att förstå något av detta Barn i krubban ? År vil tilräckligt små för att våga knäböja inför krubban och tilbe vår Gud i detta lilla Barn ? År vi tilråckligt enkla och öppna för at kunna vänta all vår glädje av dette till synes så maktlösa Barn ?

Endast om vi är  villiga att gå samma väg som han, endast om vi forsöker bli så små som detta Barn, hör vi till de utvalda som han har utlovat sin julfrid."


                                         Julekrybbe i La Seu, katedralen i Palma




lørdag 17. desember 2016

Pave Frans - Gratulerer med dagen

I dag fyller  pave Frans 80 år.
Hjarteleg til lukke med dagen!


                                  Ad multos annos!

onsdag 14. desember 2016

Minnedagen for Johannes av Korset

I dag feirar vi minnedagen for den spanske helgenen Johannes av Korset (Juan de la Cruz) som levde frå 1542 til 1591. Han var heilagekåra i 1726 og utnemd til kyrkjelærar i 1926. Johannes er ein av dei store teologar i Kyrkjas historie, få er det som har hatt hans innsikt i mystikk og indre bøn. Mange har funne innsikt og inspirasjon gjennom hans skrifter.

Her frå "Åndelig sang" (Cantico espiritual) strofe 1.12:
"Å, sjel, du gjør rett i stadig å søke ham som skjult, for du forherliger Gud, og du kommer ham svært nær om du holder ham for å være høyere og dypere enn alt du kan nå.  Fest deg derfor verken helt og holdent eller delvis ved noe som dine sjelsevner er i stand til å forstå. Jeg mener at du aldri skal  nøye deg med det du kan forstå av Gud, men bare  med det du ikke forstår av ham. Bli heller ikke værende der du elsker og gleder deg over det du forstår eller erfarer av Gud, men elsk og gled deg over det du ikke kan forstå og erfare av ham. For dette er , som vi har sagt, å søke ham i tro. ................Gud er mer fjern og mer skjult, når sannheten er det motsatte: Jo mindre klart de forstår ham, desto nærmere er de."





mandag 12. desember 2016

Poetica:Advent


Advent

Desse skritt med forventning
gjennom stille vinternatt
til ukjente møte

Denne uroen
som tøyer seg langs dagen
eit gjenskinn
av morgonens tause blikk

Eit vakande auge i natta
undrande
vi er ikkje åleine ?



Rorate caeli desuper

Tidleg desembermorgon, vi går til messe i adventstida. Rorate messe er ein tradisjon henta frå Tyskland og Polen, men passar og i den mørke nordiske vintermorgonen. Det er ei spesiell stemning med tidleg morgon og bare levande lys. Rorate er henta frå introitus til messa i advenstida og er  frå Jesaja 45. Det er ord til trøyst og von når ein ser fra, mot det som skal koma, Han som skal koma.


Her den latinske teksten med engelsk omsetjing.
LatinEnglish
Roráte caéli désuper,
et núbes plúant jústum.
Drop down ye heavens, from above,
and let the skies pour down righteousness:
Ne irascáris Dómine,
ne ultra memíneris iniquitátis:
ecce cívitas Sáncti fácta est desérta:
Síon desérta fácta est:
Jerúsalem desoláta est:
dómus sanctificatiónis túæ et glóriæ túæ,
ubi laudavérunt te pátres nóstri.
Be not wroth very sore, O Lord,
neither remember iniquity for ever:
behold, the holy city is a wilderness:
Sion is a wilderness,
Jerusalem a desolation:
the house of your sanctification and your glory,
where thee our fathers praised.
Peccávimus, et fácti súmus tamquam immúndus nos,
et cecídimus quasi fólium univérsi:
et iniquitátes nóstræ quasi véntus abstulérunt nos:
abscondísti faciem túam a nóbis,
et allisísti nos in mánu iniquitátis nóstræ.
We have sinned, and are as an unclean thing,
and we all do fade as a leaf:
and our iniquities, like the wind, have taken us away;
thou hast hid thy face from us:
and hast consumed us, because of our iniquities.
Víde Dómine afflictiónem pópuli túi,
et mítte quem missúrus es:
emítte Agnum dominatórem térræ,
de Pétra desérti ad móntem fíliæ Síon:
ut áuferat ípse júgum captivitátis nóstræ.
Behold, O Lord, the affliction of thy people,
and send forth Him who is to come;
send forth the Lamb, the ruler of the earth,
from Petra of the desert to the mount of the daughter of Sion:
that He may take away the yoke of our captivity.
'
Ye are my witnesses, saith the Lord,
and my servant whom I have chosen;
that ye may know me and believe me:
I, even I, am the Lord, and beside me there is no Savior:
and there is none that can deliver out of my hand.
Consolámini, consolámini, pópule méus:
cito véniet sálus túa:
quare mæróre consúmeris,
quia innovávit te dólor?
Salvábo te, nóli timére,
égo enim sum Dóminus Déus túus,
Sánctus Israël, Redémptor túus.
Comfort ye, comfort ye, my people,
my salvation shall not tarry:
why wilt thou waste away in sadness?
why hath sorrow seized thee?
Fear not, for I will save thee:
for I am the Lord thy God,
the Holy One of Israel, thy Redeemer.


                           Roratemesse kl 0630 i St. Ansgar. Etterpå frokost med sosialt samver

fredag 2. desember 2016

Den hellige Teresa Margareta

Den hellige Teresa Margareta av Jesu hjerte.
"Men ettersom naturen gjør motstand mot det gode samme hvor villig ånden er, lover jeg å stadig føre krig mot meg selv. Våpen i kampen er : bønnen, Guds nærver og stillheten. Men du min elskede vet allerede hvor lite flink jeg er til å bruke disse våpnene. Dermed vil jeg væpne meg med enda flere våpen: den største tillit til deg, tålmodighet, ydmykhet og min vilje samstemmet med din guddomelige vilje. Alt dette i forening med den største omsorg, for jeg skal streve etter stadig å ha disse våpen i hånden for å bli mer kraftfull når det gjelder å øve meg i de tre første våpnenes bruk". Slik skriver den unge karmelittnonnen Teresa Margareta av Jesu hellige hjerte i forbindelse med en retrett i 1768. Det er fire år siden hun kom til karmelklosteret i Firenze, og det er bare to år igjen til hun skal forlate denne verden og møte sin store kjærlighet.
Teksten avspeiler Teresa Margaretas sterke dragning mot indre bønn, hennes ydmykhet og altoppslukende kjærlighet til Den treeinge Gud, og er sånn sett karakteristisk for hennes korte men intense liv.  Vi er altså velsignet med enda en Teresa-helgen i Karmel, men vel den som er minst kjent. Abscondita - i det skjulte  er satt som  karakteristikk på livet hennes, og slik var det vel også hun ønsket å leve, i likhet med Thérèse fra Lisieux og Teresa de los Andes var hennes liv ytre sett begivenhetsløst. Men hennes indre liv var desto mer levende og begivenhetsrikt!
Hun ble født i Arezzo i Toscana i 1747 og fikk døpenavnet Anna Maria. Familien var adelige med navnet Redi men fromme og gudhengivne, og ikke preget av tidens liberale strømninger.Ved siden av Anna Maria ble to andre søstre nonner og to brødre ble prester. Vesle Anna Maria viste alt som barn en sterk gudskjærlighet, og fra tenårene begynte klosterkallet å våkne i henne. Fra niårs alder hadde hun fått undervisning hos benediktinernonnene i Firenze, men det var ikke her her hun skulle finne sin plass. Som sekstenåring har hun en visjon der det blir sagt til henne:" Jeg er Teresa av Jesus, jeg vil ha deg blant mine døtre".  Året etter fikk hun foreldrenes  tillatelse til å tre inn i hos de uskodde karmelittene i Firenze, der skulle hun bli til  sin død i 1770. I klosteret var hennes oppgaver sakristan og senere sykepasser, særlig den siste oppgaven gikk hun inn i med stor pliktfølelse og kjærlighet inntil hun selv bukket under for sykdom. Teresa Margareta med klosternavnet av Jesu hellige hjerte fikk  etter hvert ry for hellighet, noe som ble forsterket etter hennes død. Det skulle til slutt før frem til helgenkåring i 1934 ved pave Pius XI.
1700 tallet var en nedgangsperiode for Karmel og for kristen spiritualitet generelt, Teresa Margareta var et kjærkomment bidrag til en fornyelse i Teresa av Avilas ånd! Hva karakteriserte Teresas spiritualitet, og har hun noe å gi oss i dag som vi ikke kan finne i Karmels mer kjente helgener ? Andakten knyttet til Jesu hellige hjerte var populær i Teresa Margaretas samtid og karakteristisk nok tok hun sitt klosternavn  etter den. Jesus er klosterlivets hjerte og hans eget hjerte er hele det kristne livets hjerte. Jesu hjerte er veien til Faderens hjerte der hele Treenighetens liv åpner seg for den troende. Det andre aspektet ved Teresas spiritualitet er hennes innsikt i at Guds vesen er kjærlighet. Under tidebønnen i pinsen 1769 ble det lest fra 1.Joh : "Deus caritas est" - "Gud er kjærlighet", ordene grep Teresa sterkt  og de neste dagene gikk hun  bare rundt i klosteret og gjentok  for seg selv: "Gud er kjærlighet ". Hun føler seg overveldet av Guds kjærlighet, men ser samtidig sin egen mangel på kjærlighet. Hennes kloke skriftefar Ildefonso hjelper henne til å se at denne følelse av mangel på egen kjærlighet kan bli utgangspunkt for å ta imot den fulle og uskapte kjærligheten i Treenigheten. "Deus caritas est" ,  men også "Gloria tibi Trinitas" - "Ære være deg Treenighet" , Teresa Margareta kan gjenta begge deler for seg selv.  Hun etterlot seg lite skriftelig og døde ung og ukjent, likevel kan vi ane en gjenklang av hennes "Deus caritas est" inn i vår tid.Pave Benedikt kom med en encyklika med samme navn , pave Frans med boken " Guds navn er barmhjertighet", begge gjennomsyret av den samme kjærlighetsopplevelse som en ung karmelittnonne formidlet for 250 år siden.

(publisert i Elias Kilde 2016)