The Road Not Taken

 "The Road not taken" av den amerikanske poeten Robert Frost ( 1874 -1963) er eit av dei meste kjente dikt frå forige hundreår. Det er omsett til norsk av  Karin Haugane med tittelen "Veien jeg ikke tok". Diktet vart skreve i 1915 under eit opphald i England, han skal ha blitt inspirert då han var ute og gjekk tur i skogen med venen Edward Thomas som seinare fall i krigen. Symbolikken er enkel og allmenn, Frost skildrar dei val vi alle gjer i livet. Kva om vi tok ein annan veg då for lenge sidan ? Robert Frost var ein jordnær og kunnskapsrik poet som levde på den amerikanske landsbygda der han henatr mykje av sin tena frå. Han var ein populær forfattar som fekk ein stor lesarskare  alt frå først diktsamlinga "A Boy`s Will" som kom i 1913.

The Road not taken.

Two roads diverged in a yellow wood,
And sorry I could not travel both
And be one traveler, long I stood
And looked down one as far as I could
To where it bent in the undergrowth;

Then took the other, as just as fair,
And having perhaps the better claim,
Because it was grassy and wanted wear;
Though as for that the passing there
Had worn them really about the same,

And both that morning equally lay
In leaves no step had trodden black.
Oh, I kept the first for another day!
Yet knowing how way leads on to way,
I doubted if I should ever come back.

I shall be telling this with a sigh
Somewhere ages and ages hence:
Two roads diverged in a wood, and I—
I took the one less traveled by,
And that has made all the differerence.

(Veien jeg ikke tok.

To veier skilte lag i høstgul skog

Og lei for valget mellom de to

Vandrer som jeg er, stod jeg en stund

Og fulgte en så langt øye så

Til den svingte av mot lyngkledd mo;

Så tok jeg den andre, like godt,

Og hadde kanskje trukket beste lodd

For den var tilvokst og ønsket tråkk;

Selv om folk hadde gått begge to

Var sporene her blitt overgrodd,

Begge lå i samme morgenlys da

I løv ingen hadde tråkket ned.

Å, jeg tar den første en annen dag!

Siden jeg vet at veier ofte tar av,

Tvilte jeg på om vi møttes mer.

En gang, et sted, årevis fra nå

Vil jeg sukke og si hva som gjaldt:

En vei delte seg i en skog, og så -

Valgt jeg den som var gått av få,

Og den forskjellen har avgjort alt.)

Dåpen

 6.juni hadde vi den store gleda å få feira Gustav Sverres dåp og dermed innlemming hans i det store katolske fellesskapet. Dåpens sakrament er grunnvollen i det kristne livet. Det er døra inn til eit liv i Anden og det er porten til dei andre sakramenta som Kyrkjas gjev oss som  støtte i dette livet. I dåpen blir vi gjenfødte og ein del av Kristi lekam. Dåp - baptizein på gresk som tyder neddykking og opprinneleg vart dåpskandidaten dykka ned tre gonger for deretter å bli ikledd dåpsdrakta som symbol på at ein vart blitt eit Guds barn.” Dåpen er den vakreste og vidunderligste av Guds gaver” står det i katekismen.

Ritualet byrjar med prestens spørsmål til foreldrene og deretter korsteiknet over barnet først ved presten så  foreldre og fadrar.  Så bibelord og kort preike.” Gjør alle folkeslag til disipler: døp dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.” Så forbønner, eksorsismebønn og salving med katekumenolje, velsigning og påkalling over dåpsvatnet. Forsaking og trusvedkjenning:” Dette er vår tro. Dette er Kirkens tro som vi stolt bekjenner i Kristus Jesus vår Herre.Amen.”

Så følgjer sjølve dåpshandlinga der dåpsvatnet  blir hella over barnets hovud. Deretter salving med heilag krisma, iføring av den kvite dåpsdrakta og overrekking  av dåpslyset som vart tent frå det store påskelyset.

Til slutt Herrens bønn før avslutning med velsigning og bortsending. Ein vakker og meningsfull sermoni for hovudpersonen og for familien.

Dåpsdagen til Gustav Sverre

Ventetida boren av

kjærleik og tru

til du i vogga låg

med varme kinn

ljos frå augo

og smil om munn.

Denne underlege reisa

ditt fartøy ikkje din bustad

eit vindpust mot jorda

eit ljos over skya

når dåpsvatnets nåde

skal lysa over di lei og din sti.

Kledd i vernande kvitt

og alt som blir hjå deg

no og for all di tid.