mandag 29. juni 2015

Thereses blikk på naturen

Åleine med snøen og fjella les eg den norske omsetjinga av Therese av Lisieux "En sjels historie".
Therese har også vakre og poetiske naturskildringar særleg når ho skriv om pilegrimsreisa til Roma.

"Noen ganger befant vi oss på toppen av et fjell, og avgrunnen ved våre føtter var dypere enn vi kunne se og syntes å være parat til å sluke oss...... og det var også en henrivende liten landsby med idylliske alpehytter og et klokketårn under blendende hvite skyer som langsomt drev avsted. Lenger fremme kom vi til en stor sjø, forgylt av aftensolens siste stråler; det stille og klare vannet, som hadde lånt himmelens asurblå farge og blandet seg med gløden fra solnedgangen, fremstod for våre forundrede øyne som det mest poetiske og fortryllende skuespill man kunne forestille seg.... Lengst ute i den vide horisonten kunne man skimte fjellenes utydelige konturer; de ville vært skjult for våre øyne om ikke solen hadde gjort de snødekte fjell blwndende hvite, og dette gjorde den vakre sjøen som vi henført beundret nedenfor, enda mer idyllisk....
Synet av all denne skjønnhet fremkalte dype tanker i min sjel. Det var som jeg allerede forstod Guds storhet og himmelens herlighet..."



torsdag 25. juni 2015

Om Mariams bøn

Fr.William Marie Marchant: Om Mariam av den korsfestede Jesus sin bønn.

Å lese bønnen til Den hellige Ånd, er en gave fra Gud til dagliglivet vårt! Denne bønnen er en gave fra Ånden til Mariam og til Kirken. Hvis vi tenker over ordene som blir brukt(å inspirere, å lede, å holde øye med, å velsigne, å beskytte) finner vi der en fortsettelse av verket til Den hellige Ånd i Bibelen og i livet til de troende. Ånden «inspirerer alle», fra Skapelsens morgen til Påskens kveld. Han utøser guddomelig liv i menneskenes hjerter. Har vi noe som er mer intimt i oss enn pusten vår ? Den er inne i oss og gir oss liv. Gjennom den vet vi at vi er i live, og i det siste øyeblikk i vår eksistens puster vi til slutt ut i Faderens hender. «Hellig Ånd opplys meg. Hva skal jeg gjøre og på hvilken måte skal jeg finne Jesus? » Ånden «inspirerer oss», vår tanke, våre handlinger og våre bønner. Han setter oss i kontakt med Gud og vår brødre. Mariam er et vitne på hans pust i vårt daglige liv. Å være i kontakt med Ånden, en ild som ikke kan slutte å brenne. Som den brennende busk i ørkenen, fortærer Ånden. Han brenner uten å ødelegge, setter fyr på, renser, opplyser. Da Gud åpenbarte seg for Moses uttalte han navnet sitt: «Jeg er den jeg er»(2 Mos 3.14) og sendte han på oppdrag til folket sitt og til Farao. Vi tror at Åndens verk setter oss i flammer. Hvordan kan vi svare på kjærlighet dersom vi ikke brenner med den samme kjærlighet ? Spør to tilfeldig elskende om de ikke føler lidenskap for hverandre. Denne guddomelige kjærlighets ild renser alt som ikke er kjærlighet, og omformer aske til brennende kull. Mariam, fengslet av denne fortærende ild, så litt etter litt livet sitt bli opplyst av skyen. Alle reiser var mulig for henne, alle veier åpne for henne. Livet hennes ble omformet til Påske og en manifestasjon av Guds ære. «Maria, min mor vokt over meg.» Vi går nå videre til et annet stadium i bønnen. Å vokte over er en særlig mariansk og karmelittisk handling. Maria betrakter livet sitt i lys av Den hellig Ånd. Det er en naturlig forbindelse mellom hennes liv og Guds plan. Han åpenbarte for henne meningen med livet hennes, og ledet hennes steg til oppfyllelsen av Faderens vilje. Ved å vokte over oss hjelper Maria oss til å innta denne holdningen. Blikket hennes innbyr oss til fortrolighet og bli sett på med kjærlighet. Hun leder oss til Sønnen sin. Hvor mange blikk fulle av ømhet og nåde utvekslet ikke Jesus med Matteus, med den rike unge mannen, med Maria Magdalena, Simon Peter og sikkert med Judas. Fra barndommen av oppdaget Mariam Marias blikk. Hennes liv i stillhet og bønn tillot Gud å opplyse henne, og å lære henne indre frihet og fortrolighet. Dette er inkarnasjonens mysterium. «Med Jesus velsign meg.» Ved å velsigne sine barn på vegne av Herren utøver Maria sin rolle som mor. «Med Jesus», med sin bønn ble Maria formidler av Guds velsignelse. Mariam hadde erfart Marias nærver på en spesiell måte, fremfor alt ved sitt «martyrium» i Alexandria. «Glem aldri nåden som Gud har gitt deg. Vær alltid full av kjærlighet» sa kvinnen i blått som helbredet henne og gav henne grunnleggende råd for livet. Maria orienterer blikket vårt mot Sønnen og innbyr oss til å følge Han. Som i «Fader Vår» ber vi om å bli befridd fra det onde som samtidig er både fare og illusjon. «Fra alt ondt, fra alle selvbedrag,fra alle farer bevar meg.» Det onde tar mange former for å skade oss og lede oss bort fra Gud. I Den hellige Ånds skole lærte Mariam å skille Guds vilje, og ha mistro til vrangforestillinger fremkalt av djevelen. Ånden lærer oss den utsøkte kunsten å kunne skille for å kjenne og oppfylle hans vilje. Takket være lyset fra Ånden, bevarer Gud alt sitt verk fra farene som truer det. Frelsens mysterium og det kristne livets eventyr blir sammenfattet i denne bønnen! I skyggen av Ånden kan hver enkelt ta den med som følgesvenn på veien til tro, og i sin daglige bønn. Vi tror at dersom Ånden «inspirerer alle», leder Han oss inn i sannheten som ligger i vårt forhold til Gud, til oss selv og våre brødre.

onsdag 17. juni 2015

Totus Tuus

Karmelitt klosteret "Totus Tuus" (heilt din) i Tromsø juni 2015. Det er fleire år sidan eg var her sist, det gjer god å koma tilbake til denne plassen vigd til bøn og tilbeding.
Karmelsøstrene kom til Tromsø frå Island i 1990 etter invitasjon frå biskopen. Eg fann nyleg eit utklipp frå Vårt Land ovember 1990 med ein fin liten reportasje om søstrene som då ikkje hadde sitt eige kloster, men mellombels heldt til i eit bustadhus.
I 1992 fekk dei tomt til nytt kloster i Holtvegen, to år seinare starta byggearbeidet og 1995 flytta dei inn i eit uferdig råbygg. Klosteret og kyrkja vart innvigd i 1998. I dag er det 15 søstre som her lever etter Karmels regel. Det er det først og  einaste karmelittklosteret i Norge, Karmelittane kom heller ikkje til Norge i Mellomalderen så vi fekk ikkje del i tradisjonen som kan førast tilbake til dei første munkane på Karmelberget i Palestina på 1100 talet.
Klosteret er som alle fleste karmelkloster vigd til Jomfru Maria som har ein spesiell posisjon i karmelittisk spiritualitet. Navnet på klosteret er  "Totus Tuus Immaculatae Virginis Decoris Carmeli"
(Helt Din, Du uplettede Jomfru, Karmels pryd) forkorta til "Totus Tuus".






Frå det lauretanske litani:


Be for oss, Guds Hellige Mor.
At vi må bli verdige
til Kristi løfter.

Herre, vår Gud, gi at vi, dine tjenere, alltid må glede oss ved sjelens og legemets helse. Vi ber deg: Fri oss på forbønn av den salige jomfru Maria fra sorger her på jorden, og skjenk oss den evige glede i himmelen. Ved Kristus , vår Herre. Amen.

søndag 7. juni 2015

Sakramentsprosesjon

Festen for Kristi lekam og blod med barnas første kommunion.
Etter messa sakramentsprosesjon gjennom Kristiansand frå Domkyrkja til St. Ansgar.
Fin tradisjon som har vore vanleg i katolske land men dei siste åra også har vorte gjennomført i norske byar, i år også i Kristiansand.





"Pange, lingua, gloriosi Corporis
mysterium, Sanguinisque pretiosi,
quem in mundi pretium fructus ventris
genrerosi Rex effudit gentium."

( Pris med hjertets jubeltoner Kristi legems
herlighet, og hans blod som oss forsoner,
skjenket oss til salighet. Pris det Sakrament
som kroner verdens Konges kjærleighet)

onsdag 3. juni 2015

Mariam - Den heilage Andes evangelist

Den heilage Mariam av den krossfesta Jesus OCD som vart helgekåra 17. mai i år har vorte kalla Den heilage Andes evangelist eller profet. Eit klart uttrykk for hennar nære relasjon til den tredje personen i Treeininga finn vi i en vesle bøna eg har teke med under i svensk omsetjing.
Som palestinsk kristen og karmelittnonne framstår Mariam også som ein viktig brubyggjar mellom kyrkjas austlege og vestlege grein.
Mykje i livet hennar, spesielt dei ekstraordinære nådegåvene, kan verka framande og merkelege for dei fleste i vår tid, og heng vi oss opp i stigmata, ekstase og levitasjonar får vi ikkje med det underliggjande og mest vesentlege. Mariam var lik alle store helgenar ei kvinne prega av absolutt og total tillit til Gud. Gud var hennar eine store kjærleik som fylte livet totalt  heile tida. " I henne talar alt om Jesus" sa pave Johannes Paul i samband med saligkåringa i 1982.





Bön til den Helige Ande


Helige Ande, inspirera mig,

Guds kärlek, förtär mig.

På den sanna vägen, led mig.

Maria, min Moder, se på mig,

med Jesus välsigna mig.

Från alt ont, för all förvillelse,

och från all fara, bevara mig.