August

 Alt godt over midten av august, slutt på ferie for dei fleste, og eit nytt skuleår for borna. Sol og finver hos oss på Sørlandet om enn ikkje i vest og nord. Fleire poetar har skildra august, denne overgangen med mørkare kveldar og eit streif av vemod over at den korte sommaren er over. Ein analogi til livet vår,barndom, ungdom, vaksen og brått eldre om ikkje gammal. Poeten Einar Skjæraasen skildrar august som det mjukaste han kjenner,mjukt som sorg og kjærleik:

AUGUST

August er det mykeste myke jeg kjenner,
denne skjelvende streng mellom sommer og høst,
denne dugg av avskjed i mine hender.

Dette hemmelige milde inn over jorden,
denne lyende stilhet:
Tal Herre, tal!
dette lyset som hviler
på modningens høyde,
dveler
og synker mot visningens dal.

Disse kvelder da trær
er som skygger i skyggen.
Denne etterårsfred over sted og forstand.
Jeg har drømt at jeg seilte mot evigheten,
og en kveld i august var den første
besynderlig duse kjenning av land.

Jeg vet midt i alt det jeg ikke vet:
August er det mykeste myke jeg kjenner,
myk som sorg og som kjærlighet.

Poeten Eldrid Lunden opplever at sommaren blir lys og slitt på begge sider:

Milde mørke seinsommarnetter, det er varmt

nok nå, og mørkt, sirissar og eit

kjølig drag om leggene

Ein vegg av varme, der ute over sjøen,ein

stad i det sommaren er i ferd med å bli

lys og slitt på begge sider