A new path to the waterfall

Diktsamlinga "A new  path to the waterfall" kom ut i 1989, året etter at den amerikanske forfattaren Raymond Carver døydde bare femti år gammal. Boka var redigert av kona Tess Gallagher som og har skreve eit utfyllande forord. Boka innheld dikt og korte notater Carver skreiv det siste året han levde etter å ha fått diagnosen langtkomen lungekreft. Innimellom er det sitat av kollegaer Carver sette høgt, framfor alt  Anton Tsjekov ( Carver er blitt karakterisert som ein amerikansk Tsjekov) men og andre som Tomas Tranströmer og Czeslaw Milosz. Boka vart svært godt motteken, Mellom anna Salman Rushdie skreiv  ein rosande omtale :" Poems strong enough to turn inevitable death into art ....... Read it. Read everything Carver wrote.... Raymond Carver was a great writer."

Er dette ei mørk og deprimerande bok ? Ja, her er mørke i Carvers fortid som han og skildrar i desse tekstane, oppveksten var tøff og som godt vaksen heldt han på å drikka seg ihel. "And he was going nowhere but down.So he changed his ways somehow. He quit drinking !" skriv han i diktet "Gravy".
Men hovudinntrykket er møtet med ein mann som har forsona seg med både livet og døden.

No need

"I see an empty place at the table
Whose? Who else`s ? Who am I kidding ?
The boat`s waiting. No need for oars
or a wind. I`ve left the key
in the same place. You know where.
Remember me and all we did together.
Now, hold me tight.That`s it. Kiss me
hard on the lips. There .Now
let me go, my dearest. Let me go.
We shall not meet again in this life,
so kiss me goodbye now.Here, kiss me again.
Once more.There.That`s enough.
Now, my dearest, let me go.
It`s time to be on the way."

Kjærleiksdikta til kona Tess (dei gifte seg like før han døydde etter å levd saman i mange år) som redda han då alkoholen held på å ta knekken på Raymond Carver, er små høgdepunkt.

Hummingbird

for Tess

"Suppose I say summer,

write the word "hummingbird,"

put it in an envelope,

take it down the hill

to the box.When you open

my letter you will recall

those days and how much,

just how much, I love you."

Og så til slutt på siste side dei optimistiske og forsonande orda i "Late fragment", Dei står og som ei innskift på gravsteinen til Carver.

"And did you get what
you wanted from this life, even so ?
I did.
And what did you want ?
To call myself beloved, to feel myself
beloved on the earth."