"Pateren kvesser pennen"

Eg les pater Olav Mὔllers  artikkel om det ondes problem i ”Pateren  kvesser pennen” som kom på St.Olav forlag i fjor. Artikkelen avsluttar han slik:

”Helgenene er menneskehetens største livskunstnere. Rent teoretisk nådde de vel ikke lenger enn oss vanlige hverdagskristen i utforskningen av det ondes problem, men når det gjaldt den praktiske løsningen, var de eksperter. De gjorde som Paulus og led sammen med Jesus. De sa ikke bare et resignert ”Ja Fader” til det korset som ble lagt på deres skuldre. De tok imot det med åpne armer. For noen ble det å lide med Jesus en brennende lengsel. Den spanske mystiker Teresa av Avila tryglet Gud om å få lide eller dø. Hvis hun ikke fortsatt fikk den nådegave å lide sammen med Jesus, syntes hun livet hadde så liten verdi at det var bedre å få dø. Det lå ikke noe sykelig i denne bønnen – ingen form for masochisme. Den hellige Teresa var en robust og jordnær kvinne. Hun elsket Kristus mer enn sitt eget liv og syntes det var en uutholdelig tanke at Brudgommen skulle våke alene i Oljehagen og henge ensom og forlatt på korset – uten noen som trøstet ham. Hennes brennende kjærlighet fylte henne med det ene ønsket å få lide sammen med ham hun elsket.

Hvis vi vanlige gjennomsnittskristne tok slike ord i vår munn, ville det virke både affektert og eksaltert. Vi ville ikke ha indre dekning for slike ord. Vi har nå en gang ikke fått den nådegave å heves til mystikkens tinder. Med hver og en som i det små har fulgt Paulus eksempel og oppofret sine lidelser sammen med Kristus til Faderen kan få oppleve at noe av lidelsens meningsløshet får mening. Ørsmå dotter av den tåken som omhyller mysterium iniquitatis letter. Løsningen ligger da mer på det irrasjonelle enn på det rasjonelle plan.

Lenger kommer vi ikke.”

Kloke ord av ein erfaren prest, sjelsørgar og produktiv foredragshaldar og skribent. Pater Olav kan snart feira sin nitti års dag og ikkje lenge etter sitt seksti års jubileum som katolsk prest. Han har såleis prega fleire generasjonar av norske  katolikkar, mange er dei han har undervist i trua og deretter teke imot i Kyrkjas fulle fellesskap.

Pater Olav vart fødd i Trondheim i 1924 og konverterte i Sverige under krigen, han tjenestgjorde i dei norske politistyrkene der. Etter krigen gjekk han inn i picpusordenen og vart prestevigd i 1954 av biskop Rὔth. Han har fungert som sogneprest i ei rekkje norske byar, men er no tilbake i sin barndoms Trondheim som pensjonist.

For eit par år sidan kom han med boka "Pateren dypper pennen", her finn vi dels sjølvbiografiske historier og anekdoter dels artiklar og foredrag om ulike tema. Dei sjølvbiografiske tekstane er karakteristisk nok prega av hans varme og romslege trønder - humor.

 

 

”Pateren kvesser pennen” er ei samling artiklar og foredrag som pater Olav har halde opp igjennom åra. Dei spenner over eit tematisk vidt spekter,  frå ”Guds eksistens” til ”Psykopatenens farlige makt”.  Boka har fire hovuddeler:  ”Guds verden”,” Åpenbaringen – Den naturlige åpenbaring”,” Menneskets verden” og til slutt ” Kristne forbilder”. Samla sett blir dette nesten som ei lita katekisme i ei lettfatteleg og til dels munnleg form. Dermed blir det som ein sit i foredragssalen eller kanskje går tur og høyrer pater Olav leggja ut om tru og fornuft, det ondes problem eller Kristi offer. Ein blir definitivt klokare og sannsynlegvis også litt meir from.  Pater Olav har alltid framheva dei objektive sanningane som Kyrkja representerar i motsetning til det moderne samfunnets subjektivisme og sjølvsentrerte kultur. Når ein føler fortvilinga over at alt flyt og ingenting står fast kjennest det utruleg trygt å falla ned på det som er utprøvd og som ein veit held i gode og vonde dagar. Kristi offer og to tusen års tradisjon er pantet på det! Boka avsluttar med ein seksjon om helgenar med tittelen ”Kristne forbilleder”, teksten eg siterte ovanfor knyter seg og til dette temaet sjølv om den er henta frå ein annan del av boka. Pater Olav skriv innsiktsfullt om Maria, om Olav den heilage som han alltid har vore nært knytta til, om Birgitta og til slutt pave Johannes Paul. I ”Hellig or som lovgiver” skriv han om det dramatiske skiftet i moral og menneskesyn som innføringa av kristenretten representerte. Eit apropos til dagens bioetiske debatt ! 

Boka er sterkt å tilrå for alle som kjenner pater Olav og for alle som vil bli kjent med han. Ja og naturlegvis for alle som er søkjande og interesserar seg for dei store spørsmåla i tilveret.                                                                  

                                                                                                

Sommaren 2013:Pater Olav på veg heim til leiligheten i Erling Skakkes gate i Trondheim etter å ha feira søndagsmessa!
Langfredag 18. april fyller han 90 år. Helsa har ikkje vore så bra i det siste. Fint om dei som les dette tek han med i forbønene sine !