Lyset fell skrått no
vi er på veg heim
undrande tilbakelente
dei døde held på å løfta
av seg vinterdyna
skitne snøflekkar viser enno veg
der gravplassen glir mot elva
føl straumen nedover
skrapar mot tida og sanden
havet fargelaust urørleg
minna søkk mot botnen
bølgjene vil løfta oppstoda.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar