- Av Guds miskunn er jeg et kristen-menneske, ved mine gjerninger en stor synder, av stand er jeg en hjemløs vandringsmann av ringeste byrd som vandrer omkring fra sted til sted. Her er mitt gods: På ryggen bærer jeg en nisteskreppe, på brystet har jeg den hellige Bibelen; det er alt.
En gang gikk jeg i kirken for å delta i gudstjenesten. Det var 24. søndag etter Pinse, og epistellesningen var fra brevet til tessalonikerne, hvor det blir sagt: "Be uavlatelig". Disse ordene trengte seg med særlig styrke inn i mitt sinn, og jeg begynte å grunne på hvordan det kunne være mulig å be uten opphold; folk må jo også beskjeftige seg med andre ting for å opprettholde livet. Jeg slo opp i Bibelen; og der kunne jeg med egne øyne lese det jeg hadde hørt i kirken – nemlig at det er nødvendig å be i ånden til enhver tid, løfte hendene til bønn hvor en enn befinner seg. Jeg grunnet og grunnet, men var ikke i stand til å finne noen løsning.
Pilegrimen finn trøyst i Bibelen og Filokalia(Kjærleiken til det vakre). Filokalia er eit heilt sentralt verk eller samling av verk i den ortodokse tradisjonen. Filokalia innheld skrifter på gresk forfatta mellom 300 talet og 1400 talet. Skriftsamlinga utkom første gong i Venezia i 1782 og vart berre få år seinare omsette til kyrkjeslavisk. Slik kom Filokalia til å få ein sentral plass også i russisk ortodoks tradisjon.
![](https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg_87_epmIL3eVCCXoMoa9m1-7ym3wF32dyMPY3yZ6woOR1oanTX94REGVw1nJpB92eAwkyPpIKiIm50k7Dnjq6raiZN_AA7oZ5MPYWD8dhH2AYgvW50OXXLagmIfUN2r5xIr_EOsLguC8/s1600/Maximus_Confessor.jpg)
Maximus bekjennaren( 580-662) var munk i eit kloster nær Konstantinopel. Han skrifter utgjer ein større del av Filokalia enn nokon annan. Eit kort eksempel:
"Eit reint hjerte er kanskje det som ikkje har dragning mot noko som helst. Når eit slik hjerte i sin største enkelhet han blitt som ei reingjort og polert tavle, kjem Gud og bur i det og skriver sine lover i det."