"Jeg har personlig erfart "det ondes ideologier". Det er noe som forblir umulig å hviske bort fra min erindring. Først var det nazismen. I de årene opplevde vi mye grusomt. Men mange sider ved nazismen forble skjult. Ikke alle oppfattet den ondskap som virkelig raste i Europa, heller ikke vi som stod midt opp i det hele. Vi levde under et veldig utbrudd av ondskap og bare gradvis begynte vi å forstå dets virkelige vesen.
------------------
Senere , da krigen var over, tenkte jeg med meg selv: Herren Gud lot nazismen eksistere i tolv år og etter de tolv årene gikk den under. Det var åpenbart grensen det gudommelige forsyn satte for en slik galskap."
Men det var ikkje over i 1945, ein ny ideologi tok makta i store delar av Europa. Johannes Pauls skriv vidare
"I 1945, da krigen var over, virket kommunismen både sterkere og farligere enn før. I 1920 hadde vi hatt et klart inntrykk av at kommunismen ville beseire Polen og fortsette lenger inn i Vest-Europa , med det mål for øye å erobre hele verden.Det skulle det som kjent ikke bli noe av. Men etter seieren over nazismen i 2.verdenskrig fikk kommunismen nytt liv og satte skamløst ut for å erobre, om ikke hele verden, så ialle fall Europa."
Etter å ha karakterisert hovudtrekka i den nazistiske og kommunistiske ideologien konkluderar Johannes Paul med det som etter hans meining har stått for grensa mot vondskapen i Europa.
"Hvis jeg i det foregående har tydeliggjort grensen for det onde i Europas historie, må jeg nå konkludere med at det er det gode som utgjør denne grensen - det guddommelige og det menneskelige gode som har gjort seg gjeldende i vår verdensdels historie, gjennom hele det forrige århundre og årtusen. Samtidig er det vanskelig å glemme den ondskapen man har erfart direkte. Den kan bare tilgis. Og hva betyr det å tilgi, om ikke nettopp det å henvende seg til den godhet som er større enn all ondskap ? Denne godhet har sin eneste grunnvoll i Gud. Bare Gud er denne godhet."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar