Nye salige - nye hellige

 

Nye salige – nye hellige

Listen over Kirkens helgener omfatter mange tusen, og hvert  år og blir nye navn føyet til. Mange er ukjente for de fleste troende, men så dukker det opp navn som oppleves særlig viktige for ens egen del eller for menigheten eller ordenen man tilhører. Prosessen fram til helligkåring er ofte langvarig, men i en del tilfeller som Mor Teresa og pave Johannes Paul har det tatt få år. Den starter i det lokale bispedømmet der man tar initiativ til en gransking av den aktuelle kandidaten som får betegnelse Guds tjener – Servus Dei. Så blir saken oversendt til Vatikanet og vurdert, helgenkandidaten blir da eventuelt erklært som Ærverdig – Venerabilis. De to siste trinn krever en utfyllende gransking, og i tillegg to mirakler, vanligvis en uforklarlig helbredelse. Unntak fra dette er dersom den aktuelle kandidaten led martyrdøden, da kreves det bare et mirakel. Saligkåringen foregår ofte lokalt, og kandidaten får tittelen Beatus/Beati. Til sist får vi så den endelige bekreftelsen på at det er en hellig mann eller kvinne, seremonien finner sted på Peters plassen og ofte er det mange tusen begeistrede troende til stede. Men det finnes også en «snarvei», paven kan erklære en person som helgen uten å gå gjennom hele prosedyren dersom det foreligger en allmenn akseptert kultus rundt denne personen. Det benytte pave Frans seg av 18. desember i fjor da han erklært de 16 karmelittnonnene fra Compiègne, martyrer under Den franske revolusjonen, som hellige. Dette var naturligvis særlig gledelig for oss i Karmelittordenen.

Vi har tidligere hatt en lengre artikkel om nonnene fra Compiègne i VEK (høst 2017), men alle minnes nok ikke det og her kommer et lite resyme: Under Den franske revolusjonen ble prester og ordensfolk forfulgt, kloster stengt, kirker vandalisert, mange ble led martyrdøden. Anklagen lød vanligvis på kontrarevolusjoner virksomhet, noe vi kjenner igjen fra nyere tids undertrykkende ideologier.  Karmelittnonnene fra Compiègne ble i 1790 tvunget ut av sitt kloster, de levde deretter i små grupper rundt i byen, men i 1794 ble de arrestert og dømt til døden for kontrarevolusjonær virksomhet. 17. juli ble de brakt fra fengselscellen til Place de Trône der giljotinen var plassert. En etter en gikk de martyriet i møte, til sist priorinnen, hele tiden sang de: Salve Regina, Miserere og Laudate omnes gentes. De døde ble kastet i en massegrav, der  vi i dag  finner et minnesmerke med navnene  til de 16 martyrene. Det ble etter noen år startet en helligkårings-prosess som førte fram til saligkåring i 1906, men så stoppe prosessen opp inntil pave Frans skar igjennom og helligkåret martyrene. Alle kan la seg inspirerer av deres mot og sterke tro og be om deres forbønn, men for alle i Karmel har dette spesielt stor betydning. Denne historien er blitt kjent langt utenfor Kirken pga. komponisten Francis Poulencs opera «Dialogues des Carmelités» som er blitt satt opp over hele verden, og nylig ble spilt ved Den norske opera.

Anna av Jesus, Teresas nære medarbeider som førte hennes reform utenfor Spanias grenser  ble saligkåret 29. september. Vi har skrevet mer utfyllende om Anna et annet sted i bladet. Vi har all grunn til å glede oss over denne viktige saligkåringen.

I løpet av Jubelåret 2025 vil vi få flere salig- og helligkåringer. To av disse er allerede fastlagt og vil vekke spesiell interesse og glede hos mange troende. 27. april vil Den salige Carlo Acutis (1991 – 2006) bli helligkåret. Vi har tidligere skrevet om denne ungdommen som døde av leukemi bare 15 år gammel, men i sin korte levetid rakk å utrette så mye med sin store omsorg for andre, og  sin sterke hengivenhet til Eukaristien og til Jomfru Maria. Pier Georgio Frassati (1901-25) var en italiensk mann som også døde ung, og har mange fellestrekk med Carlo Acutis både i liv og ettermæle. Han vil bli helligkåret 3.august. Flere helt unge kvinner befinner seg også på ulike trinn i denne prosessen. Vi kan nevne Den salige Chiara «Luce Badano» (1971-90) en italiensk kvinne som døde ung og ble saligkåret i 2002. Anne de Guigné (1911 -22) fra Sør-Frankrike døde som barn og ble erklært venerabilis i 1990. Clare Crockett (1982-2016) kom fra Nord-Irland og tilhørte den karmelittisk inspirerte ordenen The Servant Sisters of  the Home of the Mother. Hun omkom i et jordskjelv i Ecuador og en helligkåringsprosess ble startet 12. januar i år.

 

At det stadig oppstår nye unge helgenkandidater må vi tro er et et verk av Den Hellige Ånd. Helgener fra vår tid er det nok lettere å identifisere seg med, og la seg inspirere av for dagens ungdommer.  Karakteristisk nok har både Carlo Acutis og Clare Crockett allerede ført mange til et fornyet og levende gudsforhold! La oss håpe og be om at alle disse nye helgenkandidatene vil gi Kirken rik velsignelse og fremgang.