søndag 26. januar 2025

Håkon Bleken

 Kunstnaren Håkon Bleken døydde nyleg vel 96 år gammal. Det er mange som minnest denne store kunstnaren  som var aktiv like til det siste, med stor takksemd. Han sette sitt preg på norsk kunsthistorie frå han  for alvor slo igjennom med ei rad kolteikningar i 1970. Seinare har han vist si evne til å fornya seg og meistra ulike uttrykksformer utover maleri og teikning som grafikk og kollagekunst. Bleken var ingen kunstnar som gøymde seg i sitt elfenbeinstårn, han var sterkt samfunnsengasjert både lokal i heimbyen Trondheim og globalt. Dette gav han uttrykk for ikkje berre i sin kunst, men også munnleg og i skrift med tallrike artiklar. Håkon Bleken var oppteken av dei store eksistensiell spørsmål i tilværet, dette tematiserte han til dømes i Korsvei syklusen frå 1975 der  knyter det bibelske saman med det dagsaktuelle. Kunsten blir både eksistensiell og politisk. Han let seg og inspirera av litteratur som Dantes inferno, Hamsuns Mysterier og Ibsens Hedda Gabler.

Håkon Bleken var velsigna med eit uvanleg langt liv, der han fekk driva med det som var viktig for han like til det siste.Men han var open om eigen og andres aldring og død som i det sterke bilete av faren på likstrå. Han såg  på kunst som ein slags «dødsfordriv», inspirert av poeten  Dylan Thomas dikt « Do not go gentle into that good night» let han det og vera tittelen på ei kunstutstilling i høve 90 års dagen. I eit intervju seier han at han trur det må vera noko på den andre sida. No er han der. I bilete Enten eller frå 1922 let han eit nyfødt barn bli halde fram mot ein hovudskalle, livet føl døden, noko nytt veks fram og gjev von.Døden kan vi strida imot men ikkje overvinna.

Diktet til Dylan Thomas er nyleg omsett av Hans Johan Sagrusten. Her er det siste verset:

« Og du, min far, så sorgfull der du står,

Forbann, velsign meg no med tårevell.

Gå ikkje glad til ro når klokka slår.

Strid, strid imot når ljoset ditt forgår.»




Håkon Bleken vil bli savna, men kunsten hans vil halda fram med å fascinere og engasjere!


lørdag 25. januar 2025

Nye salige - nye hellige

 

Nye salige – nye hellige

Listen over Kirkens helgener omfatter mange tusen, og hvert  år og blir nye navn føyet til. Mange er ukjente for de fleste troende, men så dukker det opp navn som oppleves særlig viktige for ens egen del eller for menigheten eller ordenen man tilhører. Prosessen fram til helligkåring er ofte langvarig, men i en del tilfeller som Mor Teresa og pave Johannes Paul har det tatt få år. Den starter i det lokale bispedømmet der man tar initiativ til en gransking av den aktuelle kandidaten som får betegnelse Guds tjener – Servus Dei. Så blir saken oversendt til Vatikanet og vurdert, helgenkandidaten blir da eventuelt erklært som Ærverdig – Venerabilis. De to siste trinn krever en utfyllende gransking, og i tillegg to mirakler, vanligvis en uforklarlig helbredelse. Unntak fra dette er dersom den aktuelle kandidaten led martyrdøden, da kreves det bare et mirakel. Saligkåringen foregår ofte lokalt, og kandidaten får tittelen Beatus/Beati. Til sist får vi så den endelige bekreftelsen på at det er en hellig mann eller kvinne, seremonien finner sted på Peters plassen og ofte er det mange tusen begeistrede troende til stede. Men det finnes også en «snarvei», paven kan erklære en person som helgen uten å gå gjennom hele prosedyren dersom det foreligger en allmenn akseptert kultus rundt denne personen. Det benytte pave Frans seg av 18. desember i fjor da han erklært de 16 karmelittnonnene fra Compiègne, martyrer under Den franske revolusjonen, som hellige. Dette var naturligvis særlig gledelig for oss i Karmelittordenen.

Vi har tidligere hatt en lengre artikkel om nonnene fra Compiègne i VEK (høst 2017), men alle minnes nok ikke det og her kommer et lite resyme: Under Den franske revolusjonen ble prester og ordensfolk forfulgt, kloster stengt, kirker vandalisert, mange ble led martyrdøden. Anklagen lød vanligvis på kontrarevolusjoner virksomhet, noe vi kjenner igjen fra nyere tids undertrykkende ideologier.  Karmelittnonnene fra Compiègne ble i 1790 tvunget ut av sitt kloster, de levde deretter i små grupper rundt i byen, men i 1794 ble de arrestert og dømt til døden for kontrarevolusjonær virksomhet. 17. juli ble de brakt fra fengselscellen til Place de Trône der giljotinen var plassert. En etter en gikk de martyriet i møte, til sist priorinnen, hele tiden sang de: Salve Regina, Miserere og Laudate omnes gentes. De døde ble kastet i en massegrav, der  vi i dag  finner et minnesmerke med navnene  til de 16 martyrene. Det ble etter noen år startet en helligkårings-prosess som førte fram til saligkåring i 1906, men så stoppe prosessen opp inntil pave Frans skar igjennom og helligkåret martyrene. Alle kan la seg inspirerer av deres mot og sterke tro og be om deres forbønn, men for alle i Karmel har dette spesielt stor betydning. Denne historien er blitt kjent langt utenfor Kirken pga. komponisten Francis Poulencs opera «Dialogues des Carmelités» som er blitt satt opp over hele verden, og nylig ble spilt ved Den norske opera.

Anna av Jesus, Teresas nære medarbeider som førte hennes reform utenfor Spanias grenser  ble saligkåret 29. september. Vi har skrevet mer utfyllende om Anna et annet sted i bladet. Vi har all grunn til å glede oss over denne viktige saligkåringen.

I løpet av Jubelåret 2025 vil vi få flere salig- og helligkåringer. To av disse er allerede fastlagt og vil vekke spesiell interesse og glede hos mange troende. 27. april vil Den salige Carlo Acutis (1991 – 2006) bli helligkåret. Vi har tidligere skrevet om denne ungdommen som døde av leukemi bare 15 år gammel, men i sin korte levetid rakk å utrette så mye med sin store omsorg for andre, og  sin sterke hengivenhet til Eukaristien og til Jomfru Maria. Pier Georgio Frassati (1901-25) var en italiensk mann som også døde ung, og har mange fellestrekk med Carlo Acutis både i liv og ettermæle. Han vil bli helligkåret 3.august. Flere helt unge kvinner befinner seg også på ulike trinn i denne prosessen. Vi kan nevne Den salige Chiara «Luce Badano» (1971-90) en italiensk kvinne som døde ung og ble saligkåret i 2002. Anne de Guigné (1911 -22) fra Sør-Frankrike døde som barn og ble erklært venerabilis i 1990. Clare Crockett (1982-2016) kom fra Nord-Irland og tilhørte den karmelittisk inspirerte ordenen The Servant Sisters of  the Home of the Mother. Hun omkom i et jordskjelv i Ecuador og en helligkåringsprosess ble startet 12. januar i år.

 

At det stadig oppstår nye unge helgenkandidater må vi tro er et et verk av Den Hellige Ånd. Helgener fra vår tid er det nok lettere å identifisere seg med, og la seg inspirere av for dagens ungdommer.  Karakteristisk nok har både Carlo Acutis og Clare Crockett allerede ført mange til et fornyet og levende gudsforhold! La oss håpe og be om at alle disse nye helgenkandidatene vil gi Kirken rik velsignelse og fremgang.

 

 


 

 

 

 

 

lørdag 18. januar 2025

Bispevigsel

 I formiddag kunne vi følge bispevigsel av Monsignore Fredrik Hansen i St. Olav domkirke. Pave Frans utnevnte han 1.november i fjor til koadjutorbiskop, hjelpebiskop med etterfølgingsrett. Når biskop Bernt Eidsvig om kort tid trekk seg tilbake av helsemessige grunnar vil Fredrik Hansen overta som biskop av Oslo katolske bispedømme. Fredrik Hansen f. 1979 er konvertitt, prestvigd i 2007. Trass i sin relativt unge alder har har han brei erfaring fra såvel, menighetsarbeid, Vatikanets diplomati og undervisning. Han kom no frå stilling som professor ved St. Mary`s Seminary i Baltimore.

Ved dagens sermoni deltok dei fleste prestane i bispedømmet, dessutan høgståande geistlege frå ei rekkje land. Bispevigsel- sermonien vart leia av kardinal statssekretær Pietro Parolin, han er regjeringssjef i Vatikanet og pave Frans høgre hand. Det er ikkje vanleg at ein så sentral geistleg står for bispevigsel i eit perifert bispedømme, men han kjente Fredrik Hansen som hans overordna i det pavelege diplomatiet. Det er eit stor ansvar som blir lagt på han men som Kardinal Parolin og fleire andre uttrykkjer: « Jeg er overbevist om at han vil gi et godt bidrag til Kirkens videre vekst i Norge.»

Som internasjonal statsmann hadde Parolin samtalar med såvel kong Harald som utenriksminister Espen Barth Eide. Han påpeikte at Vatikanet og Norge har til felles at det er nasjonar som vil fred.

Litt frå Parolins preike til den ny utnevnte biskopen:

« Myndighet må ikke utøves som et middel til dominans eller selvhevdelse. Det må snarere utøves som en ydmyk tjeneste for Guds folk, noe som krever konstant selvfornektelse ( Matt 16,24)»

« Kjære mgr.Fredrik, du er kalt til å vokse daglig i hellighet og til å inspirere dine prestebrødre og de troende til å gjøre det samme.»

« Og hvor henter vi denne kjærligheten fra? Hvor finner vi dette hjertet, om ikke i eukaristiens sakrament, der Kristus selv gir oss sin kjærlighet?»

« La oss fremfor alt be om håpets gave, som er mottoet for det hellige året: Håpets pilegrimer.»











fredag 10. januar 2025

Kvinner i Vatikanet

 Sr.Simona Brambilla er ei italiensk fødd ordenssøster som tilhøyrer Consolata - misjonærene. Ho har  bakgrunn som sjukepleiar og har vore misjonær i Afrika. Ho har også studert psykologi og undervist i det på det pavelege universitet, institutt for psykologi, om kort tid fyller ho 60 år. Sr.Simona har nyleg fått fokus på seg avdi pave Frans har utnevnt henne til prefekt for Dikasteriet for institutter for konsekrert liv og selskaper for apostolisk liv. Dette er første gong ei kvinne får ein slik leiande stilling i ein av Vatikanets organisasjonar. Dette er ein stilling der stort sett bare kardinalar og biskopar har blitt utnevnt til i ein tradisjonelt mannsdominert organisasjon. Sr. Simona har fleire års erfaring i dette dikasteriet der ho dei siste åra har fungert som sekretær. Men ho er ikkje åleine, pave Frans har sidan har overtok pavestolen utnevnt mange kvinner til stillingar i ulike institutt og dikasteri, dei fleste ordenssøstre men også legfolk. Andel kvinner i Vatkanets organisasjonar er no godt over 20%. Paven har uttrykt at det trengst « eit meir tydeleg kvinneleg nærver i Kyrkja», utnevninga av Sr. Simona til prefekt er eit viktig steg i denne retninga.Paven understrekar og kor viktig Maria er for Kyrkja, for å få fram hennar eige kvinnelege ansikt  og meir tydeleg kvinna, Jomfru og Mor, som er modell og fullkome bilete. Slik gjer ein rom for kvinner og blir kreativ gjennom pastoralt arbeid og prega av omtanke og omsorg, tolmod og moderleg mot.




mandag 6. januar 2025

Epifani

 I dag 6.januar feirar vi Epifani - Heilage trekongersdag - Herrens openberring. Vi minnest dei tre vise menn - magi som kom frå Austerland til Bethlehem vegleia av stjerna. Det står ikkje noko i evangeliet  om at dei er tre, men ein har antatt det i og med at dei kom med tre gåver til Jesusbarnet : gull, røykelse og myrra. Kyrkjefaren Ireneus tolka gåvene allegorisk, gullet symboliserar  Kristi som konge, røykelse viste til Kristus som Gud som vi tilber, myrra som vart nytta til å salva dei døde varslar om Kristi offerdød og vår frelse.

Etter legenden fekk dei tre vismennene navna Casper, Melchior og Balthasar. Ein var ung,ein middelaldrande og ein gammal, dei kom frå Europa, Asia og Afrika. Slik blir dei symbol for alle menneske som kjem for å tilbe Jesusbarnet.

Ein gammal tradisjon er at prestane gjekk frå hus til hus og velsigna folks heimar. Det var vanleg å skriva med kritt over inngangsdøra, i dag får vi velsigna klistrelappar som vi tek med heim og plasserar over døra!

20*C+M+B+25

Det kan stå for første bokstav i navnet til dei tre vise menn som ein huskeregel, men tyder eigentleg : 

Christus Mansionem Benedicat. ( Kristus velsigna din heim)




søndag 5. januar 2025

Under ditt vern

 Første nyttårsdag og eit nytt år 2025. Vi feirar Maria - Guds Mor !


Under ditt vern

Snu timer snu dager

trø så på brunt lauv og tørre kvister

men ingen spor i nysnøen

året vender likevel

og alt tek til på nytt

du vender kalenderbladet

og ser lyset i barnets blikk.

Gå roleg no i mørke, vind og regn.

Gå trygt no, utan uro, utan svar

for ditt ja er vårt vern.

Di kappe over avgrunnar

med sikker fot langs

veg og steinut sti.