Kyndelsmesse

 Vi nærmar oss Kyndelsmesse eller det som er den offisielle navnet på høgtidsdagen: " Herrenes framstilling i tempelet."

Herrens fremstilling i tempelet

«Herre nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har lovet. For mine øyne har sett din frelse, som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk, et lys til åpenbaring for hedningene og ditt folk Israel til ære». Slik lovpriser den gudfryktige Simeon Jesus- barnet som Josef og Maria har brakt til tempelet førti dager etter fødselen, slik det er foreskrevet i Moseloven. Vi finn teksten i Lukas evangeliet, og Simeons lovsang har senere inngått som avslutningen på kompletorium, dagens siste liturgiske bønn før sengetid.

Josef og Maria var fromme jøder som holdt seg til lovreglene i skriften. Når de tok det førti dager gamle Jesus-barnet med til tempelet var det dels en rituelle renselse, en kvinne skulle bære frem et offer for å bli ren førti dager etter at hun hadde født, dels var det påbudet om at alle førstefødte tilhører Gud og skal bringes frem for Ham. Når vi 2. februar feirer «Herrens fremstilling i tempelet» er det til minne om denne hendelsen beskrevet i evangeliet. Dagen har tidligere hatt ulike betegnelser, Lysmesse, Kyndelsmesse, Maria lysmesse, men den siste liturgireformen slår fast at dette er en Kristusfest med vekt på at den inkarnerte Gud blir frembåret i tempelet og tar det i besittelse.  Men det er også en lysfest, Kristus er lyset som er kommet til jorden og skal lyse for hedningene. Det gamle norske navnet Kyndelsmesse henspiller på dette (Kyndill på norrønt - candela på latin), og alt på firehundretallet gikk man i lysprosesjon denne dagen. Frem til 1771 var Kyndelsmesse en helligdag i Norge, og den siste generasjonen som markerte dagen på bygdene i Norge levde så sent som på 1900- tallet!

( St. Ansgar nytt)