søndag 31. august 2025

Bryllaup

 23.august, seinsommar  og Birgit Helene og Gunnars bryllaup i St. Svithun katolske kyrkje i Stavanger med etterfølgjande fest på Bøndenes hus i Sandnes. Vakker seinsommardag med sol og god temperatur. Inngong med brudemarsj frå Seljord, brudas far føl henne inn saman med dei tre brudepikene Hedda,Mathilde og Linnea! Etter katolsk lære gjev dei to kvarandre det ekteskapelege sakramentet. Presten, pater Pål Bratbak, stadfestar og velsignar. Etter vigselssermonien messefeiring, før utgang med Wagners brudemarsj frå Lohengrin. To salmar, “ Deg være ære” og “Kjærlighet er lysets kilde”.

Paulus tek utgangspunkt i Kristi kjærleik til kyrkja når han skriv om ekteskapet i  brevet til Efesarane.Ekteskapet er eit synleg teikn på Guds nåde i verda, og sånn sett eit sakrament.

Difor skal mannen forlata far og mor og halda fast ved kvinna si, og dei to skal vera éin kropp. Dette er eit stort mysterium; eg tenkjer på Kristus og kyrkja. Men det gjeld dykk òg: Kvar og ein av dykk skal elska kona si som seg sjølv, og ho skal ha respekt for mannen sin.(Ef 5.28-33)

I det pavelege rundskrivet Humanae Vitae frå 1968 står det: “ Den ekteskapelige kjærlighet åpenbarer sin sanne natur og høyhet når den betraktes i sitt utspring, nemlig i Gud, som er kjærlighet, Faderen, som alt som heter far har sitt navn i himmelen og på jorden.”

Deg være ære Herre over dødens maktEvig skal døden være Kristus underlagtLyset fyller haven se en engel komÅpnet den stengte gravenJesu grav er tom
Deg være æreHerre over dødens maktEvig skal døden væreKristus underlagt
Frykt ikke mere Evig er han medTroens øye ser det Han gir liv og fredKristi navn er ære seier er hans veiEvig skal han regjere aldri frykter jeg
Deg være æreHerre over dødens maktEvig skal døden væreKristus underlagt
Se Herren lever Salige morgenstundMørkets makter bever Trygg er troens grunnJubelropet runger Frelseren er herPris han alle tunger Kristus Herre er
Deg være æreHerre over dødens maktEvig skal døden væreKristus underlagt



søndag 17. august 2025

Sommar og bryllaup

 Vi feirar bryllaup for dotter vår denne vakre seinsommaren. eg skriv tale og let meg inspirera av romatiske tekstar slik som Fridas bok av svenske Birger  Sjöberg (1885 - 1929). Den mest kjente teksten er vel denne som også er tonesatt og framfört mellom anna av Sven-Bertil Taube.

"Den forste gång jag såg dig, det var en sommerdag

på förmiddan, då solen lyste klar,

och ängens alla blommor av många hundra slag

de stodo bugande i par vid par.

Och vinden drog så saktelig, och nere invid stranden

där smög en bölja kärleksfull till snäckan uti sanden.

Den första gång jag såg dig, det var en sommardag,

den första gån jag tog dig ut i handen."


I Setesdal har det vore vanleg å laga stev, korte vers med rim som vart framført med melodi.Tema var oftast kjærleik og lengt. Ofte ulukkeleg kjærleik om den ein aldri fekk, men ikkje alltid som i verset under. Er ein to er ein aldri åleine sjølv om ein ikkje alltid er fysisk på sams stad.

"Alli eismo kor eg fere

Itt eg han allstøtt i tanko bere.

Alli eismo kor eg æ

fysst han æ i hjarta så æ han mæ."

(eismo : einsam/åleine, alli : aldri, itt: no 


"Kjærleiken er det som bind saman, men kan ikkje skiljast frå trua og håpet. Størst blant dei er kjærleiken skriv Paulus, men håpet er det som ser framover. Den franske diktaren Charles Peguy samanliknar  med tre søstre, to store – trua og kjærleiken  og ei lita søster – håpet. Kanskje ser vi knapt det vesle håpet i midten mellom dei to store, men «Det er hun den lille, som trekker alt. For troen ser bare det som er, men hun ser det som skal bli. Kjærligheten elsker bare det som er, men hun elsker det som skal bli.» Tru – Håp -Kjærleik blir slik grunnpilarar i livet."




onsdag 30. juli 2025

Sommar

 “Shall I compare thee to a summer`s day?” er innleiinga til Shakespears sonett nr 18 som er gjeve att under i orginaltekst og i norsk gjendikting av Erik Bystad. “Du har mer ynde og mer harmoni.” Det er ein av dei mestemkjente av Shakespears tekstar og også min favoritt.  I den svenske poeten Birgers Sjöbergs Fridas bok heiter det innleiingsvis: “ Den första gång jag såg dig, det var en sommardag på förmiddan, då solen lyste klar, och ängens alla blommor av många hundra slag, de stodo bugande i par vid par.” Det er ei vakker kjærleiksvise som også er sett tonar til. Olaf Bull skriv og om sommar og kjærleik i diktet Til dig: “ Til dig, du kjæreste, kun dig, min deilige vår, min ungdom, mit følge på somrens vei -!” Også Rudolf Nilsen i sitt altfor korte liv skriv om sommar og kjærleik i Møte:” Best husker jeg dig alltid som du kom til gatehjørnet, hvor vi møttes ofte. Jeg syntes somren førte dig og solens flom lå som en kjærlig arm omkring din hofte!” Herman Wildenvey som er sommardiktaren framfor nokon om enn lite lest i dag skriv i Sommardagen: “ Jeg drukner blant blomster en sorg jeg har hatt, men sverger ved sommer og kjærlighet,at -:Jeg elsker deg, elskede, dag og natt.”

Slik kan vi la oss ta med oss desse vakre sommardagane som har inspirert så mange!




fredag 25. juli 2025

Den heilage families kyrkje i Gaza

 Dei kristen utgjer ein liten minoritet på  Gaza stripa. Mange har nok emigrert dei siste tiåra. Det er ei katolsk kyrkje nord på Gaza, sognepresten er argentinsk fødde Gabriel Romanelli. Denne vesle menigheten har stått i fokus i det siste i og med at kyrkja vart treft av granater 17. juli, tre personar omkom og 15 vart skadd, mellom dei også sognepresten som berre var lettare skadd. Under krigen har omlag 500 søkt tilflukt i kyrkja, dei fleste kristne men også ein del sterkt forkomne muslimar. Den heilage families menighet har vore svært aktiv med ungdomsarbeid, drift av skular, hjelpearbeid med drift av klinikkar i samarbeid med hjelpeorganisasjonen Caritas. Fleire Moder Teresa søstre har vore knytt til menigheten og teke seg av dei mest lidande. Pave Frans hadde nesten dagleg kontakt med sognepresten, og dette blir følgd opp av pave Leo og ikkje minst kardinal Pierbattista Pizzabella, den latinske patriarken av Jerusalem. Han var tidlegare i år nevnt som pavekandidat, etter terroråtaket på Israel i oktober 2023 skal han ha tilbudt seg å ta plassen til dei israelske gissela. Han gjer ein viktig jobb i Midt-Austen, og kom til Gaza saman med den ortodokse patriarken kort etter åtaket 17.juli. I det siste har lite og ingenting av naudhjelp kome inn til nordlege Gaza. Kardinal Pizzabella gjer det han kan for å betra situasjonen.

I eit intervju med ewtn oppmodar sogneprest Romanelli det internasjonale  samfunnet om forbøn  og hjelp. Gjennom bøn og diplomati er fred mogleg. Han fortel og om korleis han og ungdommane startar dagen klokka sju med stille tilbeding framom sakramentet der Kristus er konkret tilstades.

“Når vi går denne korsvegen i Gaza, held vi fast ved vona om at alle via crucis endar ved ei tom grav - med oppstoda. Kristus lir no i dei uskuldige. Men ein dag vil herlegdomen skina igjennom.”


Patriark Theofilos, kardinal Pizzaballa og sogneprest Romanelli i Gaza for få dagar sidan.



onsdag 16. juli 2025

Jomfru Maria av Karmelberget

 I dag 16.juli midt i sommarmånaden og ferietida feirer vi patronatfesten i Karmelittordenen til minne om Jomfru Maria eller Vår Frue av Karmelberget. Karmelittordenen oppstod på 1100 talet då eremittar på Karmelberget nord i Israel slo seg saman og fekk sin ordensregel godkjent av patriark Albert av Jerusalem i 1209, stadfesta av paven eit par år seinare. Etter muslimsk framgong utover 1200 talet utvandra dei fleste karmelittar til Europa der det første generalkapittel vart halde i Aylesford i England i 1245, Simon Stock vart då valgt til ordensgeneral framtil sin død i 1265. Dagens feiring skriv seg frå eit syn Den heilage Simon Stock hadde 16. juli 1251. Jomfru Maria skal då ha gjeve han eit brunt skapular som teikn på frelsa og forbundet med Gud. Simon grunnla eit brorskap som  bar skapularet, det vart seinare det som vi i dag kjenner som Karmels sekularorden. Underteikna har vore ein del av dette fellesskapet i omlag 20 år.

Vyrdnaden for Jomfru Maria har alltid vore sentral i Karmelittordenen. Ho er vårt vern og vår dronning, den som alltid går i forbøn for oss. Maria viser alltid mot Sonen, hennar livs velsigna frukt, særleg gjeld dette når vår utlendighets tid snart er forbi slik tilfelle er for fleire eg kjenner og som eg overlet i hennar varetekt.

Sub tuum praesidium confugimus, Sancta Dei Genitrix. Nostras deprecationes ne despicias in necessitatibus nostris, sed a periculis cunctis libera nos semper, Virgo gloriosa et benedicta. 

Under ditt vern tar vi vår tilflukt, Hellige Guds Mor.

Ta nådig imot de bønner vi ber i våre trengsler,

og frels oss fra alle farer.

Du evige Jomfru, velsignet og herlig.



søndag 6. juli 2025

Thérèse i skyttergravene.

 

Thérèse i skyttergravene.

Sommeren 1914 starter de blodige krigshandlingene som skulle utvikle seg til Den første verdenskrigen. Det var starten på et brutalt og blodig århundre, noen har karakterisert det som Europas første kollektive selvmordsforsøk! De tyske troppene nærmer seg Paris, men blir stoppet ved Marne og krigen utvikler seg så til en langtrukken skyttergravskrig med store tap på begge sider. Unge menn fylt av dødsangst og fortvilelse kjemper en meningsløs kamp. Men midt i dette vanviddet viser det seg noe som gir soldatene håp og lindring. I ettertid er det dokumentert gjennom tusenvis av brev sendt under krigen og etterpå, det siste så sent som i 1978. Brevene er tatt vare på og arkivert i karmelittklosteret i Lisieux. Noen er publisert, nylig også i engelsk oversettelse i boken «Sterkere enn stål» (Stronger than steel).

Når krigen bryter ut er det gått knapt 17 år siden Thérèse Martin sovnet inn i karmelittklosteret i Lisieux bare 24 år gammel, det er også mer enn 10 år til hun blir helligkåret. Selvbiografien «En sjels historie» kom kort tid etter hennes død, og ryktet om den hellige karmelittnonnen er i ferd med å spre seg i Frankrike, men også utover i den katolske verden. Mange av soldatene kjenner til henne, noen har lest «En sjels historie», og boken går etter hvert på rundgang i skyttergravene. Enda flere av de stridene bærer på seg medaljonger og billeder av Thérèse, noen hevder at det mot slutten av krigen dreier seg om halvparten av de franske soldatene! Dette er kanskje ikke så rart, når man er i konstant dødsfare og kamerater rundt en dør, tyr de fleste til høyere makter. Thérèse får etter hvert en helt spesiell posisjon ved fronten, hele regiment blir viet til henne. Soldatene har forskjellige betegnelser på Thérèse,som alle  avspeiler en sterk hengivenhet: «Vår lille søster i skyttergravene - Soldatenes venn – Slagmarkens engel – Vår kjære lille kaptein -Den store heltinnen i denne krigen.» Også familiene hjemme blir grepet av dette, på Thérèses grav er det blomster og billeder lagt ned av ektefeller og soldatmødre.

Hav er det som forårsaker alt dette, Thérèse døde jo for kort tid siden og var enda ikke formelt en av våre helgener? Rasjonelt er det ikke forståelig, men går vi til de mange brevene får vi et innblikk i en verden fylt av visjoner og mirakler. Thérèse viser seg gjentatte ganger ikke bare for enkelte soldater, men for hele grupper. Hun taler dagligdags til dem, letter deres tvil, styrker deres tro og håp, hjelper mot fristelser og demper angst og uro. Noen forteller at de på mirakuløst vis har overlevd, men vel så mange beskriver en styrket tro gjennom møte med henne og  hennes spiritualitet. Dette gjelder ikke bare franske soldater, vi kan her referere vitnesbyrdet til korporal James Dalton som tilhørte Royal Dublin Fusiliers og kom til fronten i september 1914. Han hadde kjennskap til Thérèse fra før, og  har en ekstraordinær opplevelse i skyttergraven som han beskriver i brevet til klosteret i Lisieux: «En kveld ved seks – halvsju tiden i oktober 1914 var jeg i skyttergravene. På dette tidspunktet avfyrte vi ikke skudd, for artilleriet var i aksjon på begge sider. Jeg bad til «Vår lille blomst», og plutselig viste en nonne seg for meg, seks eller sju fot fra meg. Hun var svært vakker, knelende, hodet bøyd og hendene foldet; men ansiktet hennes hadde et uttrykk av sterk tristhet, som om hun følte medlidenhet med oss. Jeg gjenkjente straks helgenen fra Lisieux. Dette skjedde ved Hiplines, nær Armentieres. Et par uker senere så jeg henne igjen to ganger med den samme holdningen som om hun bad for oss, og jeg følte at hennes beskyttelse omsluttet meg hver dag.»

Hvordan skal vi forstå betydningen av disse ekstraordinære hendelsene som er lite kjent i ettertid iallfall utenfor Frankrike. Dette kan naturligvis ikke sees isolert fra den enorme hengivenhet til Thérèse som spredde seg lik ild i tørt gress fra første utgivelse av «En sjels historie» i 1898. Krigen var det ultimate uttrykk for ondskap og lidelse og Thérèse hadde lovet å spre roser på verden etter sin død. Det er akkurat det hun gjør når hun dukker opp på slagmarkene for å trøste og gi håp. For det andre må dette sees som et uttrykk for at Gud alltid er nær i vår lidelse. Han er kanskje ekstra nær soldatene på slagmarken, de går jo igjennom litt av den samme lidelse og voldelige død som Guds sønn opplevet på Golgata! Gud bruker oss, både levende og døde, for å lindre lidelsen, og i Hans hender er Thérèse av Jesusbarnet og det hellige Ansikt kanskje et av de mest effektive redskap han kan benytte seg av.



søndag 29. juni 2025

Prestekall

 Kyrkja er avhengig av prestekall, lenge har det vore nedgang i prestekall i Europa, men kanskje er det i ferd med å snu? Fredag 27. juni vart 32 prestar frå ulik land ordinært av pave Leo IV. Det gjorde inntrykk  å sjå alle desse unge mennene liggande på golvet i Peterskyrkja medan Allehelgenslitaniet vart framfør. Alle klare for å tene Kyrkja, det gjev ei kjensle av von og fornya styrke!

I Frankrike er 90 prestekandidatar ordinært i juni, eit fleirtal på 64 bispedømmeprestar. Eit stort spekter både i alder og bakgrunn yrkesmessig. Felles var eit kall som vaks fram gradvis eller i ein del tilfelle ei sterk indre oppleving. Til dømes Stephane Esclef, tidlegare kokk i prestisjefylte etablissement, han opplevde eit sterkt møte med Jomfru Maria i Lourdes og kallet tok form. Jean Nielly var tidlegare kommandør i marinen. Xavier Laporte Weywada  bakgrunn som  bankmann, Maxence Caputo er arkeolog. Slik kunne ein halda fram med alle desse som forlet ein verdsleg karriere for å tena Kyrkja!

“Kall er Guds svar på våre bønner” har biskop Bernt Eidsvig uttalt.

Her heime kunne vi via katolsk.no føgja prestevigsla av 29 årige Mathias Bruno Ledum i St.Johanneskyrkja i Oslo. Dagen etter kunne vi følgja hans premissmesse i Maria kyrkja på Lillehammer. Biskop Fredrik stod for sermonien, han kjente Mathias frå før, heilt frå hans tid som ung ministrant. Gjennom ordinasjonen får presten eit sakramentalt segl for at han skal “ virke på Kristi vegne”.Denne kristologiske tenesta kjem på særskilt vis til uttrykk  i botens sakrament, i sjukesalvinga , men framfor alt ved på sakramentalt vis å bera  fram Kristi offer i messa sa biskop Fredrik innleiingvis i preika. Mathias heldt ein takketale til alle som hadde støtta han på slutten av sermonie, det gjorde inntrykk ikkje minst då han fortalte om mora frå Fillipinene som døydde av kreft då han bare var 19 år gammal. Eit par dagar før ho døydde fortalte han henne at han var inne på tanken om å ha eit prestekall. Det viste seg at ho hadde dette med i sine bøner. Det understrekar biskop Bernts ord om at kall er Guds svar på forbøner!

I forbøn for alle dei som kjenner på eit kall og dei som førebur seg til ordinasjon og presteteneste i desse dagar!