I dag 14.desember feirar Kyrkja Johannes av korset ( 1542-91) skytshelgen for kontemplative, mystikere og poeter, for kontemplativt liv og mystisk teologi. Han sovna inn 14.desember 1591, berre 49 år gammal, etter eit meir intenst og dramatisk liv enn dei fleste ikkje bare Karmelittordenen men også ellers i hans tid. For oss i Karmelittordenen er han ved sida av Teresa av Avila den store inspirator og føredøme! Han er ikkje minst vår læremeister på den indre bønas veg, ingen enkel veg ofte meir prega av motstand og tørke enn av gode kjensler. Men som Johannes skriv og sitert av Anne Samuelse i boka “Kom skal vi løpe” som nyleg kom ut er det kanskje desse tider av mørke og kjenslemessig tørke som er dei mest verdfulle i Guds auge.
“ Disse verk som utføres for Gud i tider med slit og åndelig tørke, er svært verdifulle i hans øyne, for derved erverver man i høy grad både dyder og gaver. Det som vinnes på denne måten, midt i vanskeligheter og prøvelser er for det meste mer utsøkte, dyptgående og bestandige enn det som vinnes under åndelig nytelse og glede.Det er nettopp i tider med åndelig mørke,vanskeligheter og besvær at dyden slår rot, som Gud også sier til den hellige Paulus. Dyden fullendes i svakhet ( 2Kor 12,9)
( Fra åndelig sang)
![]() |
| Foto fra katolsk.no |

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar