Den hellige Titus Brandsma

 

Titus Brandsma – en ny helgen i Karmel.

Søndag 15. mai utnevnte pave Frans ti nye hellige, mellom dem Titus Brandsma (1881-1942), karmelittprest (o.carm), professor i filosofi, skribent og til sist martyr.

Han ble født i 1881 som Anno Sjoerd Brandsma på familiens gård i Friesland i Nederland. Han kom fra en from bondefamilie, som til tross for at dette var et kalvinistisk område hadde holdt fast ved sin katolske tro i generasjoner. Han var den femte av seks barn, hjemmet var nok preget av den samme religiøsitet som hos familien Martin i Lisieux, for tre av fire søstre valgte ordensliv og broren ble fransiskaner.

Han var en from og flink elev på skolen med særlig interesse for språk og filosofi, som syttenåring valgte han å tre inn hos de skodde kamelittmunkene (o. carm). Farens eneste kommentar skal ha vært at han hadde trodd at sønnen ville blitt fransiskaner! Han begynte novisiatet i Boxmeer og tok klosternavnet Titus, i 1899 avla han sine første løfter og 17. juni 1905 ble han presteviet i katedralen i Bosch. Fra 1906 til 1909 studerte han ved Gregoriana i Roma og avla doktorgraden ved avsluttet studium. Titus interesserte seg sterkt for Karmels mystikk, alt som 20 åring oversatte han tekster av Teresa av Avila, i 1928 grunnla han «Institutt for nederlandsk mystikk» der det ble drevet forsking og formidling, og bygd opp et omfattende arkiv over mystikkens skifter. I tråd med dette var han også som de fleste karmelitter preget av en sterk Mariafromhet – Spes omnium carmelitarum – alle karmelitters håp var hans fokus!

I 1923 ble han utnevnt til professor i filosofi ved det katolske universitetet i Nijmegen. Han drev forskning og undervisning innen et vidt felt, men det var mystikkens historie som var hans hovedinteresse. Titus Brandsma var så langt fra en livsfjern akademiker som det går an å komme, han hadde et engasjement og en arbeidskraft langt utover det vanlige.  Ved siden av sitt akademiske arbeid var han en flittig skribent og samfunnsdebattant, han grunnla flere tidsskrift og var aktiv i mange katolske organisasjoner, arbeidet for kristen enhet opptok han også. Han organiserte valfarter, han støttet kunstnere og arbeidet for annerkjennelse av det frisiske språket. Det blir også fortalt at han alltid var tilgjengelig for alle som søkte hans råd. I 1935 ble han av erkebiskopen i Utrecht  utnevnt til offisiell rådgiver for katolske journalister, dette skulle indirekte lede til hans martyrdød.

Titus Brandsma så tidlig nazismen fare, og spesielt etter at de antijødiske lovene ble vedtatt i Nürnberg i 1935 ble han en uredd talsmann mot nazismen generelt og jødeforfølgelsene spesielt. Etter okkupasjonen av Nederland merket nazistene seg dette, og betegnet han som «den farlige lille munken». I desember 1941 sendte han på oppfordring fra  erkebiskopen , ut et skriv til alle landets katolske  tidsskrift og aviser der det ble gjort klart at  det var uforenlig med katolsk  tro å trykke propaganda for naziregimet. Han var klar over at han utsatte seg for stor fare, men nektet å gå i dekning. 19. januar 1942 ble han arrestert og ført til konsentrasjonsleiren Amersfoort, her var regimet ikke så hardt og han brukte tiden til å skrive en biografi om Teresa av Avila, føre dagbok og be for sine medfanger og fangevoktere. Etter at han ble overført til Dachau i Bayern 13.juni ble forholdene mye verre. Leiren hadde en egen avdeling for katolske geistlig som nazistene anså som motstandere av nasjonalsosialismen. Det ble arbeidet for frigivelse av Titus Brandsma, men Gestapo vurderte han som en svært  farlig motstander. Helsemessig gikk det nedover med han, og 26. juli ble det bestemt at han var « uverdig til liv», og han ble drept med en injeksjon.  Sykepleieren som satte sprøyten hadde katolsk bakgrunn og Titus gav henne en rosenkrans, men hun husket ikke bønnene. « Vel, om du ikke kan den første delen kan du helt sikkert si «Be for oss syndere..» Etter krigen fant hun tilbake til den katolske tro, vi må tro at det skjedde på Titus forbønn. Mange har senere latt seg inspirere av denne gudhengivne karmelitt presten, og nok også dratt fordel av hans forbønner. Saligkåringsprosessen startet i 1973 og 3. november 1985 ble han saligkåret som martyr av pave Johannes Paul II, og altså nå 15. mai helligkåret. Vi er svært takknemlige for en ny hellig i Karmels store helgenskare ! Vi minnes Den hellige Titus Brandsma 26. juli, hans dødsdag.