Norske jødar i Auschwitz

26.november 1942 blir 532 norske jødar  arrestert og tatt ombord i lasteskipet "Donau" med kurs for Stettin i Polen. Deretter blir dei brakt over i kummerlege jernbanevogner i retning Auschwitz-Birkenau der dei kjem fram 1.desember. 188 kvinner, 42 barn og 116 arbeidsuføre menn blir sendt rett i gasskammeret. Ein av desse kvinnen var den 22 årige Ruth Maier som kom som flyktning frå Wien eit par år tidlegare. Ho er ikkje ein av dei mange ukjente,takka vera veninna  Gunvor Hofmo som skreiv dikt om henne, og forfattaren Jan Erik Vold  som har skreve biografien om henne er historia om Ruth Maier vorte kjent.Ho etterlet seg og teikningar og ei dagbok. Går  ein gjennom Auschwitz-Birkenau blir tragedien  så mykje nærare  og  meir konkret når ein kan relatera den til einskild personar som miste livet her i krigsåra.

Gunvor Hofmo skriv:

Du malte din død.
Din død gikk foran deg og skar i tingene
så de åpnet seg i brennende pine
og du kjente sommeren ånde i sorg over din unge død
grenene rispet kvelden
duftene fra havene du ikke skulle se mer
steg bittert i deg
og de hvite benkene i skumringens parker
løftet seg som svaner.

Og i det meir kjente diktet MØTE

Slik en regnvåt kveldstund
kjenner du det er henne
en jødisk veninne de drepte,
hun hvis lik de lot brenne
sammen med tusen andres.

Og så i det avsluttande verset dei siste orda Ruth Maier skal ha sagt til henne:

Du hører den myke stemmen
slik du hørte den sist,
spørrende uten klage,
dempet og underlig trist:
Warum sollen wir nicht leiden
wenn so viel Leid ist ?

Mellom restane av dei to gasskammera i Birkenau er det minneplater på ulike språk. Her bilete av den norske minenplata med friske blomar april 2017.