Det er 19. oktober 1997 på Petersplassen i Roma, pave Johannes Paul erklærer Thérèse av Jesusbarnet og Det hellige Ansikt som kirkelærer. Det er bare gått litt over hundre år siden hun døde ukjent i Karmel i Lisieux enda ikke fylt 25 år. « Som svar på en oppfordring fra et stort antall brødre i episkopatet og fra en mengde troende over hele verden, og etter å ha konsultert Kongregasjonen for helgenforklaringer og innhentet råd fra Troskongrasjonen angående det som gjelder lærens opphøyethet, med sikker og ubestridelig innsikt og etter moden overveielse, erklærer jeg i kraft av den apostoliske fullmakt jomfru Thérèse av Jesusbarnet og Det hellige Ansikt som kirkelærer. I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.»
Dette var sannsynligvis en viktig dag for pave Johannes Paul, og en utnevnelse han foretok med stor glede. Det var også en modig erklæring, Thérèse var en ung karmelittnonne, ukjent i sin korte levetid, teologisk og filosofisk helt uskolert. Til tross for dette oppnådde hun på kort tid en helt unik posisjon i Kirken. Pave Johannes Paul forstod nok dette bedre enn de fleste, han som aldri var formelt medlem av karmelittordenen, men som uten tvil stod karmelittisk spiritualitet nær gjennom
hele livet. Det gav seg ikke minst uttrykk i hans bønneliv, det er mange beretninger om paven dypt konsentrert i indre bønn. Biskop og kardinal Anders Arborelius skriver at man hadde inntrykk av at paven ba uavlatelig slik Paulus oppfordrer til i brevet til Tessalonikerene. Etter prestevielsen tenkte Karol Wojtyla på å slutte seg til karmelittordenen, men hans overordnede hadde andre planer for denne intelligente og dynamiske unge presten. Karakteristisk nok publiserte han også sine første dikt i et karmelittisk tidskrift, Glos Karmelu (Karmels røst).
Alt i barndommen hadde Karol Wojtyla kontakt med karmelittene i hjembyen Wadowice. I 1999 uttaler han: « Jeg bærer skapularet akkurat slik jeg mottok det av karmelittene i ti års alder.» Skapularet er tegnet på at man vil tilhøre Vår Frue av Karmelberget og stille seg under hennes beskyttelse. Her er vi ved et viktig aspekt ved Karol Wojtyla - Johannes Paul spiritualitet og som knytter han enda tettere til Karmel, nemlig hans store kjærlighet til Guds Mor Maria. «Totus Tuus - Helt din» var hans valgspråk for å understreke at han vart helt viet til Maria for at hun skulle føre han dypere inn i fellesskapet med Jesus Kristus. Maria som alltid gjør det samme som hun gjorde i bryllupet i Kana, hun viser videre til Sønnen. Gjennom hele livet kommer paven tilbake til Marias rolle i frelseshistorien, naturligvis i tråd med Kirkens lære men ikke minst i tråd med karmelittisk tankegang og praksis.
Karol Wojtyla – Johannes Paul var polakk og forble polakk i sitt hjerte, derfor betydde naturlig nok Polens dronning og skytshelgen Den svarte Madonna i nasjonalhelligdommen Jasna Gora i mye for han. Det er kanskje vanskelig å forstå for utenforstående, men det nasjonale aspektet ved Maria vørdnaden må tolkes utfra Polens turbulente historie med krig, okkupasjon og undertrykkelse. Kampen for polsk selvstendighet og mot gudløse ideologier gir et videre syn på Maria, hennes betydning er ikke bare en privatsak men angår hele folkets frelse.
I Wadowice var det under Karol Wojtylas oppvekst et levende jødisk samfunn, og flere av hans nære venner i barndommen og ungdomstiden var jøder. Den kanskje mest kjente var Jerzy Kluger barndomsvennen som overlevde krigen og traff Karol Wojtyla igjen mange år senere, og etter hvert ble pavens venn og medarbeider. Jerzy Kluger ble en viktig brikke i pavens arbeid med forsoning og tilgivelse overfor det jødiske folk. Paven skrev om dette i «Brev til en jødisk venn.» Pave Johannes Paul hadde en sterk sympati med jødedommen, og det knytter hans også til Karmel. Karmelittisk spiritualitet har sine røtter i Den gamle pakt, og gjennom profeten Elias på Karmel- berget et naturlig tilknytningspunkt til jødisk tradisjon.
Som en ytterligere understrekning av den nære forbindelse både til jødisk og karmelittiske tradisjon utnevner han i 1999 Edith Stein til skytshelgen for Europa sammen med to andre kvinner Birgitta av Vadstena og Katarina av Siena. Edith Stein, den sekulære jøden, filosofen som var fenomenologen Husserls nære medarbeider, konverterte inspirert av Teresa av Avila, og etter hvert fant sin plass i Teresas orden som karmelittnonne for til slutt å lide martyrdøden i Auschwitz. Edith Stein med klosternavnet Teresa Bendicta av Korset blir en nøkkelfigur som knytter Den
gamle og Den nye pakt sammen, hun lider med sitt jødiske folk, men peker samtidig klart på frelsen i Jesus Kristus. I likhet med Karol Wojtyla skrev hun også en analyse av Johannes av Korsets teologi, «Korsvitenskap». Det var nok ingen tilfeldighet at Johannes Paul valgte henne som skytshelgen, et tegn på forsoning mellom kristne og jøder og en klar avstandstaken fra alle totalitære ideologier.
Vi kommer naturlig nok ikke utenom Johannes Pauls forhold til Karmels store mystiker, poet og teolog Johannes av Korset. Som ung kom han i kontakt med den karismatiske legmann og mystiker Jan Tyranowski som gav han en første innføring i Johannes av Korsets tanker, Johannes ide om «sjelens mørke natt» som en rensende prosess på vei til Gud. Men dette mørke kan også tolkes i lys av de lidelser 1900 tallets gudløse og totalitære idelogier påførte menneskene. Denne eksistensielle erfaring får sitt teoretiske rammeverk i doktorgradsavhandling , « Trosproblem i Den hellige Johannes av Korsets verk» som han forsvarte i Roma i 1948. I avhandlingen belyser han hvordan troen som en av de teologale dyder sammen med håpet og kjærligheten leder fram til en stadig dypere forening med Gud. Dette er ikke bare en intellektuell prosess, men noe som angår hele mennesket, troen renser forstanden men også resten av våre liv. Vi går igjennom denne renselse, denne «mørke natt» for å ta imot Kristus på et dypere plan. Gud selv er som en «mørk natt» i det han langt overgår det vi kan forstå og ha begrep om, men i forstandens kapitulasjon overfor Gud viser den sin storhet.
Jeg har forsøkt å belyse et par punkt som viser Johannes Pauls nære tilknytning til karmelittiske tradisjon og spiritualitet hele livet igjennom.. Helt fra barndommen der han fikk skapularet, via den unge presten Karol Wojtyla som følte på kallet til Karmel, videre bispestolen i Krakow og tilslutt Kirkens øverste leder inntil han til slutt ble en del av den bedende helgenskaren. Både Johannes Paul og Johannes av Korset var poeter og mystikere som hele livet levde i bønnen, og som ved sitt liv, sine skrifter og forbønn kan hjelpe oss videre på den samme veien.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar