Antifon til Magnificat: Dersom hvetekornet ikke får falle i jorden og dø, er og blir det et eneste korn, men dør det, bærer det rik frukt. Halleluja!
Hallvard Vebjørnsson vart fødd på Husaby i Lier ca 1020.Vi veit ikkje noko om livet hans, berre korleis han døydde i 1043. Ein maidag dette året skulle han kryssa Drammensfjorden i båten sin då det kom springande ei gravid kvinne forfølgd av tre menn, som klaga henne for å stela. Hallvard tok henne ombord i båten sin, men mennene tok dei att og både Hallvard og kvinna vart drepne. Hallvard vart søkt i fjorden med ein kvernstein om halsen, men han flaut opp igjen og vart funnen av slektningane sine. Etterkvart vaks rykte om at det skjedde mirakel ved grava hans. Liket til Hallvard vart lagt i eit forgylt skrin og flytta til Mariakyrkja i Oslo i 1053. Etter kvart spreidde helgekulten seg til heile Norge, Island og deler av Sverige. Hallvard er framleis skytshelgen for Oslo by, etter tradisjonen døydde han i dag 15. mai.
Fleire gamle handskrifter har litt ulike versjonar av "Legenden om Hallvard den hellige." Sigrid Undset har gjort han kjent i boka "Norske helgener" som kom ut i 1937.
Den heilage Hallvard kan også i dag gje oss inspirasjon til å verna om livet som noko absolutt ukrenkeleg.
"Da slektninger og venner var kommet til, gav de ham en sømmelig gravferd. Men hans far fortsatte å sørge og hans mor gråt over å ha mistet sønnen. Kroppen hennes visnet hen av sorg og ble nesten livløs. Men da hun kom til seg selv igjen, sa hun." Dersom det har seg slik som dere sier, er det nok form meg å vite ham i Guds rike. Jeg skal ikke lenger gråte som over en død, over ham som jeg vet lever i helgenenes lysende skare."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar