Vaknar vi slik
augene enno djupe
av tidlaus svevn
går gjennom portalar
mot sletter gule av solsikker.
alt det gule
ei urørbar hinne
som vi saman søm mot
hendene knytte saman
glir lett gjennom det varme ljoset
kysser undersida av hinna
blir til gult
møtest, skillest
der dagene vender
aldri åleine.
,
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar