Allehelgensdag

 ALLEHELGENSDAG OG ALLESJELERSDAG

Ved inngangen til november med høstmørke og regn feirer vi to viktige dager i Kirkeåret,    1. november er det Allehelgensdag og dagen etter, 2. november Allesjelersdag. 

Skikken med å ære våre hellige skriver seg fra de første kristne som samlet seg på gravene til martyrene. Helgenene fikk sine festdager der de skulle æres særskilt, ofte var det dødsdagen eller dagen da relikviene ble overført. Men de hellige ble etter hvert mange, og Allehelgensdag er en dag der vi kan ære alle helgener både kjente og ukjente som ikke harsin egen festdag. Opprinnelig ble dagen lagt til våren, men ble etter hvert flyttet til høsten da det etter innhøstningen var rikelig med mat til alle pilegrimene! 

Allehelgensdag heter på engelsk All Saints eller All Hallows, og noen av skikkene i forbindelse med allehelgensaften 31. oktober, «hallowe'en» overlever i folkelige tradisjoner, men på grunn av deres tilknytning til ånder og spøkelser blir de av mange i dag feilaktig assosiert med Allesjelersdag 2. november.

På Allesjelersdag minnes vi alle våre avdøde. Vi kan markere det ved å oppsøke gravstedet og tenne lys, og Kirken oppfordrer oss også til å be for de avdøde og be om deres forbønn. Mange har også sin favoritthelgen som de har navn etter, eller føler en sterk forbindelse til og som det kan være nyttig å markere særskilt disse to dagene. 

Allehelgensdag og Allesjelersdag er fremfor alt sterke vitnesbyrd om at døden ikke er endelig, de døde lever i kraft av Kristi oppstandelse 1. påskedag!