Krystallnatten

9.november er det 75 år sidan "Krystallnatta" som innleia historias mest brutale jødeforfølgjingar.
To dagar før hadde den jødiske flyktningen Herschel Grynszpan  spasert inn i den tyske ambassaden i Paris og teke livet av ambassadesekretær Ernts von Rath. Bakgrunnen var hevn for deportasjonen av  hans eigen familie og 17000 andre jødar til Polen under umenneskelege forhold. For propaganda-
minister Josef Goebbels var dette eit ideelt påskot for å gje startsignal til omfattande åtak på jødar og jødisk eigedom over heile Tyskland. 278 synagogar og meir enn 7000 jødiske forretningar vart vandalisert, 400 jødar vart drepne og 30.000 arresterte. Frå Hitler overtok styret i 1933 hadde det vore ei stadig innskrenking av dei tyske jødanes statsborgerlege rettar som kulminerte i pogromen 9. november 1938. Ille nok men likevel berre krusningar på vassflata samanlikna med det som skulle koma. Det har lenge vorte hevda at det var partifolk åleine som gjennomførte overgrepa denne natta.
Den tyske historikaren Wolfgang Benz går i rette med dette utfrå vitneavhøyr etter krigen og hevdar:
"Det var naboene, kollegene og forretningsbekjentskapene som ydmyket de lokale jødene, ramponerte butikkene og stjal eindelene deres." Er ikkje det  vitnemål vi og kjennner igjen frå moderne tid på Balkan og i Rwanda ?
Dagen etter kan ein fornøgd Josef Goebbels erklæra:"Da ser jeg en blodrød himmel: synagogene brenner. Vi slukker bare så langt det er nødvendig av hensyn til bygningene i nærheten. Et forferdelig arbeid......... Mens jeg kjører til hotellet, knaser det i vindusrutene. Bravo!"

Dei tyske jødane hadde i 1871 fått fulle rettar som statsborgarar og dei fleste var etterkvart godt assimilert i det tyske samfunnet. Mange jødar hadde sentrale stillingar både i forretningsliv, akademia og offentleg administrasjon. Det var rundt hundreårskifte relativt lite antisemittisme i Tyskland samanlikna med andre land i Europa.  Ikkje få jødar var tyske patriotar og utmerka seg i kamphandlingar under første verdskrigen.
"Antisemittismen forble et randfenomen for de fleste langt inn i Weimar-republikken" skriv Wolfgang Benz.
Etter 1918 forandra dette seg, det tyske nederlaget la grunn for leiting etter skuldige, konspirasjonsteoriar florerte. Pamfletten "Sions vises protokoller" sirkulerte og antijødiske haldningar bygde seg gradvis opp.
Det var få som protesterte då nazipartiet intensiverte sin propaganda mot jødane. I og med "Krystallnatta" var ei grense overskrede. "Pogromen handlet om å forberede tyskerne på at administrative hindre ikke lenger stod i veien for en drastisk omgang med jødene", igjen i følge Wolfgang Benz.

Kvifor skal vi stoppa opp ved denne 75 års markering ? Kvifor er dette framleis like viktig ?
Fordi vi i Europa opplever eit aukande hat mot minoritetar generelt og jødar spesielt ! (Sjå mitt blogginnlegg 27. oktober.)
For dei som er interessert i detaljar om om dette mørke kapittelet i Europas historie kan dr. teol Øyvind Foss si bok " Krystallnatten" på Spartacus forlag i 2009 varmt tilrådast.