Slutten av august, siste rest av sommar før hausten lar alt falla til ro. Poeten Stein Mehren har gjeve ut diktsamlingar sidan 1960, han har mange dikt om naturen og årstider også eit med tittelen 29.august.
"Barna som lekte her i sommer
har begynt på skolen, hvert ansikt er
tydeligere nu, nesten høstlig, plutselig
ett år eldre, styrtet ut av juli
og inn i årstidene igjen
Det er sent i august
og luften tung, hvert eple gløder
som sol i dis, før det faller, faller til
jorden så den synger under fotbladene
Du sensommersvimle
Du sommerblå hav, ennu
slår du solharpen din så mykt
inn i løvhenget at morgenen dirrer
Og fra nært og fjernt, klinger ennu
åretak og sommerstemmer ut av deg
For det er ikke høst, ennu
Men ekornet som titter frem bak en stamme
klatrer lynrapt rundt sommeren. Og forsvinner
Og stjernene henger i klaser, høyt over
rognebærtreet"
Og så "Høsten" frå den same samlinga "Det trettende stjernebilde" som kom i 1977.
"En kirke som ringer i jorden
ringer mykt og stille, ringer med bleke
blomsterblader, klokkene av tunge
sorgfulle tårn, Nu visner i denne dødens
fortrolige, ord faller stengrunn på
stengrunn, hvirvler blader strømmer i
lukkede kretsløp lidenskap, styrtede
fugler sirkler ned gjennom skyggenes rike
Når klinger så blekt høsten, da
som dør, Nu som skal gjenoppstå, gjenoppstå"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar