Ein annan kunstnar som har nytta fuglesong direkte i sine verk er finske Einojuhani Rautavaara (f. 1928). Hans kanskje mest kjente verk er "Cantus Arcticus", konsert for fugler og orkester frå 1972.
Rautavaara har her lete seg inspirera av det intense arktiske fuglelivet.
Musikkverket innheld tre deler, det byrjar med Suo - våtmarker. Først høyrer vi to fløyter så kjem fuglesongen frå våtmarkene i Nord-Finland og knyter seg gradvis saman med det orkestrale uttrykket. På slutten får vi ein melodi som skal uttrykkja mennesket på vandring gjennom villmarka.Andre delen har tittelen "Melankoli" og innheld lerkesong som er flytta ned to oktavar slik at uttrykket blir mørkare og meir melankolsk. Eit uttrykk for hausten og døden i naturen, eller for den truga naturen ? Sist del har Rautavaara kalla "Svaner på flukt", det startar med fleire ulike instrumentgrupper, det blir meir komplekst og så kjem svanene inn. Dei er på flukt og forsvinn etterkvart i det fjerne, musikken tonar gradvis ut slik også livet gjer det. Eg opplever "Cantus Arcticus" som ei storslått hylling til naturen og livet som kjem og går.
http://www.youtube.com/watch?v=WS9bOm3XHLE
Her er "mine" svaner tause og rolege, heilt utan eksistensielle funderingar.
No har eg hatt meg ei stille morgonstund med ny musikk for meg. Fint.
SvarSlettLest og kost meg.
God søndag på deg!
Mvh Marie