Poesi i adventstida

I Adventstida vil eg framheva skotske poetar som skildrar juletida. Dei eine nolevande Kenneth Steven som eg har skreve om fleire gonger tidlegare. Han bur i Argyll på vestkysten av Skotland, og er inspirert av naturen der og ikkje minst av den keltiske spiritualiteten. Kenneth Steven budde fleire år i Norge, og han er omsetjar av norsk litteratur til engelsk. Her julediktet "Nativity" frå "Out of the Ordinary".

Nativity

When the miracle happened it was not

with bright light or fire -

but a farm door with the thick smell of sheep

and wind tugging at the shutters

There was no sign the world had changed for ever

or that God had taken place;

just a child crying softly in the corner,

and the door open, for those who came to find.

Den store poeten frå Orkenøyane George Mackay Brown  har fleire juledikt, her eit eg har markert i hans samla dikt.

Christmas

"Toll requiem", said sun to earth,

As the grass got thin,

The star-wheel went, all nails and thorns,

Over milk and kirk and inn.

The old sun died.The widowed earth

Tolled a black bell.

"Our King will return," said root to bone,

To the skeleton tree on the hill.

At midnight,an ox and an ass

Between lantern and star

Cried , Gloria.....Lux in tenebris....

In a wintered byre.