22. oktober er minnedagen for Den heilage Johannes Paul (1920-2005), den 264 pave. Det er mykje som kan seiast og skrivast om han, i dag vil eg nytta høve til å nevna at han også var poet. I 1989 kom "Sangen om den kjulte Gud" på norsk i gjendikting av Jan Brodal. Eg tek med litt frå det lange diktet "Strender fulle av stillhet". Ei strofe gjorde særleg inntrykk på meg då eg las diktet for første gong: "Er livet en bølge av undring, en bølge høyere enn døden?"
Like utenfor dørterskelen tar stillhetens strender til.
Ditover kan du ikke fly på fuglevinger.
Du må stane opp og skue stadig dypere og dypere
inntil du ikke lenger formår å holde sjelen tilbake fra dypet.
...........
Er livet en bølge av undring,
en bølge høyere enn døden?
Stillhetens bunn, buktens speil - menneskets ensomme bryst.
Når du seiler til himmelen derfra,
og bøyer deg ut fra båten:
da blander de seg, barnets
babling - og forundringen.
.........
For Du er selve Stillheten, den store Taushet,
og derfor ber jeg Deg, frita meg nu for min stemme,
og la meg i steden fylles av gys over Din Eksistens
av den sitrende skjelving hvormed vinden fyller de modne aks.
Utanfor Johannes Paul museet ved barndomsheimen i Wadowice som vi vitja i 2017.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar