Det er kanskje ikkje så mange i Norge som kjenner til den engelske journalisten og forfattaren Gilbert Keith Chesterton ( 1874- 1936) , men det er nok desto fleire som kjenner til hans mest populære litterære figur, Fader Brown , presten som løyser kriminalgåter, og som er popularisert i fjernsynserien meir enn hundre år etter at Chesterton skreiv romanar om den spesielle presten. Fader Brown er det eine ytterpunktet i Chestertons enorme litterære spennvidde, det andre ytterpunktet er kanskje hans rikhaldige poesi. Rettnok er hans ikkje rekna blant dei store i engelskspråkleg poesi. Hans poesi var tradisjonell og meir prega av "action" enn "reflection", og ikkje nyskapande som hans samtidige T.S. Eliot. Han var i utgangspunktet journalist og gjorde karriere i Londons Fleet Street, hans journalistikk var samfunnsengasjert og utfordrande, han var ein skarp kritikar av si samtid men meiningar om det meste. Hans essay var glimrande, han skreiv biografiar, seriøse romanar, ikkje bare krim, han skriev verk om histoire og filosofi og ikkje minst teologi. Han blir rekna som 1900 talets kanskje mest velformulerte apologet, forsvarar av kristendomen.
Det var ikkje innlysande at han skulle finne vegen inn i kristendomen, han var rett nok døypt inn i den engelske kyrkja, men korkje familien eller han var praktiserande. Han var ein tenkande og søkjande mann, men hans tanke var intelektuell fortviling, og hans levemåte heidenskap som han sjølv formulerar det. To personar kom til å ha stor innverknad på hans veg mot kristen tru, Frances Blogg som han vart gift med og som følgde han inn i kyrkja, og den katolske forfattaren Hilaire Belloc. Han konverterte til katolisismen i 1922, men lenge før det skreiv han apologetiske verk som "Heretic" og "Orthodoxy" som er forsvar for kristendomen mot tidsånda. Chestertons trusforsvar var på ingen måte mør kog pessimistisk, tvert imot verthan karakterisert som" the only genuinely optimistic thinker our gloomy century has produced." (Russel Sparks) Han var ein offentleg person i si samtid, og hans konversjon vekte nok sterke reaksjonar i samtidas England, slik Sgrid Undsets konversjon gjorde her til lands. Økumenikk låg framleis langt fram i tida både hos oss og i England. Sjølv oppsummerar han det slik:
"It is not the Pope who has set the trap or the priests who have baited it. The whole point of the position is that the trap is simply the truth. The whole point is that man himself has made his way towards the trap of truth, and not the trap that has run after the man."
Til dei som meinte at å konvertera til katolisismen var å gå inn i eit system som tvinga ein til akseptera visse sanningar skriv han:
"It is not really a question of what a man is made to believe but of what he must believe;what he cannot help believing. He cannot disbelieve in an elephant when he has seen one; and he cannot treat the Church as a child when he has discovered that she is his mother."
Chesterton levde nok ikkje noko sunt liv, han var glad i mat og drikke, puritanisme og avhaldssak hadde han lite til overs for. På bilete som nok er teke i femtiårs alder er han overvektig og ser gammal ut. Våre 1936 vart han gradvis svakare, det hjelpte ikkje med pilegrimstur til Lourdes, hadde døydde sommaren dette året bare 62 år gammal. Kort før han døydde kom dominikanarpresten Vincent McNabb og song Salve Regina for han, ein hymne Chesterton sette særleg pris på. Så kunne englane bera han inn til den evige kvila styrkt av den støtta den kyrkja han elska så høgt kunne gje han.
Det passar å avslutta med eit haustdikt:
Gold leaves
Lo! I am come to autumn,
When all the leaves are gold;
Grey hairs and golden leaves cry out
The year and I are old.
In youth I sought the prince of men,
Captain in cosmic wars,
Our Titan, even the weeds would show
Defiant, to the stars.
But now a great thing in the street
Seems any human nod,
Where shift in strange democracy
The million masks of God.
In youth I sought the golden flower
Hidden in wood or wold,,
But I am come to autumn,
When all the leaves are gold.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar