Poetica: Askeonsdag 2016

 Askeonsdag er inngongen til fastetida som fører oss fram til feiringa av påskemysteriet. Aske var i det gamle testamentet symbol på sorg og anger. Det er omtale mellom anna i Jobs bok og hos profeten Jeremias. Jesus nytta og omgrepet slik det er skildra i Lukas 10.13:" Ve deg, Korasin ! Ve deg Betsaida ! Hadde dei mektige gjerningane som er gjort hos dykk, vore gjorde i Tyros og Sidon hadde de for lenge sidan vendt om og sete i sekk og oske."
Sjølv om tradisjonen strekk seg lengre tilbake, veit vi at det var først på 1000 talet at det vart ein fast markering av denne dagen. Pave Urban II fastslo det i 1091. Ved sida av langfredag er askeonsdag faste og abstinensdag. Dagen før, feitetirsdag (mardi gras) markerar slutten på karnevalstida.
Fastetida er ei tid for anger, bot og fornying !

           Oskeonsdag

Iskald februarvind dryssar
glasur i havgapet
snøfnugg lette som oske
kinna brennande blikket sløra
førti dagar gjennom ørkensand
eller over snøtunge vidder
der ein ikkje vender om
eller slår leir på ny
men ber merket vidare
like inn i soloppgongstimen
Kom så, forny oss Herre ! 
Kom !