Therese har også vakre og poetiske naturskildringar særleg når ho skriv om pilegrimsreisa til Roma.
"Noen ganger befant vi oss på toppen av et fjell, og avgrunnen ved våre føtter var dypere enn vi kunne se og syntes å være parat til å sluke oss...... og det var også en henrivende liten landsby med idylliske alpehytter og et klokketårn under blendende hvite skyer som langsomt drev avsted. Lenger fremme kom vi til en stor sjø, forgylt av aftensolens siste stråler; det stille og klare vannet, som hadde lånt himmelens asurblå farge og blandet seg med gløden fra solnedgangen, fremstod for våre forundrede øyne som det mest poetiske og fortryllende skuespill man kunne forestille seg.... Lengst ute i den vide horisonten kunne man skimte fjellenes utydelige konturer; de ville vært skjult for våre øyne om ikke solen hadde gjort de snødekte fjell blwndende hvite, og dette gjorde den vakre sjøen som vi henført beundret nedenfor, enda mer idyllisk....
Synet av all denne skjønnhet fremkalte dype tanker i min sjel. Det var som jeg allerede forstod Guds storhet og himmelens herlighet..."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar