Poetica:Gjensyn

Tilbake i Bergen eit par vakre mai dagar. Gjensyn med mange gamle kjente. Kolbein Falkeid har eit fint dikt om dette som står i samlinga "Redningsforsøk" frå 1983.

"Så rart å møtes etter flere år.
Et "hvordan har du det" og "takk de går".
I farten får jeg ikke sagt deg mer,
men leser fort ditt ansikt og ditt hår.

Der går så mange fremmede omkring.
Men jeg ser ingen. Det fins ingenting
i noen små sekunder, bare du -
Det streifer hjerte som en fugleving.

Så fort og flyktig. Brått er alt forbi,
og vi går hver til vårt. Men kanskje i
det korte møtet myldrer tusen ord
som vel  var unødvendige å si.

Imellom mennesker som oss, som sto
så nær hverandre engang, går en bro
fra kyst til kyst, usynlig over sjø,
som binder dem til ett om de er to.

Hallo.Adjø."

Og her er mitt bidrag frå 2007 med same tittel "Gjensyn":

 

"Så no er vi her igjen

alle vi som prøver

å løyna oss for tida

vi som vil strekkja hendene

over ordlause kløfter

for å sjå kvarandre att

dei same hendene som

løfta glasa den gongen

og om igjen no

denne regnfulle første haustdagen

dei same augene som funkla

i ungdommeleg glede

og no i middelaldrande tvisyn

stemmene som tek opp orda

der dei slapp for lenge sidan

ein halvt fullført setning

som har levd i tid-rommet

og no blir henta ned igjn og avslutta.

 

Når vi tek farvel neste morgon

sluttar orda igjen midt i siste setning

ventande på fortsetjinga

dersom vi møtest igjen om fem år

men vinen er like raud og varmande."

Skreve til 25 års jubileum september 2007. Det gjekk seks og ikkje fem år til neste møte, men brått var tida likevel borte og vi var tilbake i "hugsar du den gongen som ...."