Vår frue av Karmelberget

I dag feirar vi høgtidsdagen  " Vår Frue av Karmelberget ".  Det er ein minnedag for grunnlegginga av Karmelittordenen som opprinneleg var eit eremittsamfunn på Karmelfjellet i Israel. Dagen er og ei markering av at alle medlemmer i Karmelittordenen på ein særskilt måte stiller seg under Jomfru Marias vern og forbøn !


Ørken og tørt land skal gleda seg, øydemarka skal jubla og bløma, som lilja skal ho bløma og jubla,
ja, ropa av fryd. Libanons herlegdom har ho fått, Karmel og Sions glans. Dei skal få sjå Herrens herlegdom, glansen frå vår Gud. ( Jes. 35, 1-2)


Josef Ratzingers ( Pave Benedikt) betraktninger til novene for denne høgtidsdagen:

" Da sa Maria: Min sjel opphøyer Herren....." Luk 1,46

"Denne profetiske bønnen er vevet inn helt fra tekstene i Det gamle Testamentet. Den hellige Lukas og den kristne tradisjon hører i denne bønnen Marias stemme, Herrens mor. Det var hun som talte.
Hun levde så dypt i Paktens Ord, at det blir hennes ord. Skriftene var i henne betraktet så intenst og erfart så personlig. Ordet ble på en slik måte holdt sammen i hjertet, slik at hun så sitt liv og verdens liv i Ordet. I ordet fant hun svar på "hennes time". Guds ord blir hennes ord, og hennes ord var i Guds Ord. Det var ingen grense mellom dem, fordi hennes liv var i Ordets ramme, det var livet i Den hellige Ånds rom. " Min sjel opphøyer Herren" betyr ikke at vi kan gi noe til Gud sier den hellige Ambrosius, " men at det er vi som må la Ham være stor i oss."
Å opphøye Gud betyr å være fri for Ham, åpen for Ham, det betyr å gi slipp på seg selv for å gjøre plass for Ham."