Karmel og profeten Elia

Profeten Elia er ein sentral person i den eldste karmelittiske tradisjonen. Ein nøkkeltekst for å forstå dette finn vi i 1.Kongebok 17, 2-4: "Då kom Herrens ord til Elia: "Far bort herifrå, ta vegen mot aust og gøym deg ved bekken Kerit, aust for Jordan! der skal du drikka av bekken, og eg har sagt frå til ramnane at dei skal syta for mat til deg."  Ved sida av Regelen er det såkalla "Instituttet" ( Liber de Institutione primorum Monachorum)  det eldste dokumentet som omhandlar denne tidlege tradisjonen i Karmel. Det vart sannsynlegvis forfatta av Felip Ribot, provinsprior i den katalanske provinsen, omkring 1370. Dokumentet  omhandlar sentrale aspekt ved den karmelittiske spiritualiteten, tilknytning til Kristus, å vera open for skriftene, sansen for stilla og det udelte hjertet. Første del omhandlar profeten Elia som ein modell for ordenslivet og som ein konsekvens av det eit eksempel for alle karmelittar.Elia blir oppfatta som munkanes første leiar. Forfattaren ber oss vidare reflektera over teksten i 1.Kongebok for å forstå den djupare mystiske meininga. Med det meinar han å visa korleis profeten og så også lesaren kan bli omdanna i kjærleik. Vi må prøva å oppnå eit reinte hjerte, men for å nå der må ein følga fire trinn for å vera i stand til å "drikka av bekken." Det første trinnet er å gje avkall på jordiske ting, det andre å gje avkall på synd og eigenvilje, det tredje er stillheit, avsondring og sølibat, og til sist det fjerde trinnet som er vekst i kjærleik.
Prior i Aylesford klosteret i England Wilfrid McGreal skriv om dette." Disse fire trinnene bør bringe oss til erfaringen av den fullkomne kjærlighet. Denne erfaringen blir beskrevet som å drikke av bekken. Det blir mulig når vi er renset og ikke har noen motstand i vårt hjerte mot foreningen med Gud.. Denne nærhet til Gud er ikke ment å være en kontinuerlig tilstand - den er en gave og en nåde. Bevisstheten om at Gud er nær, vil komme og gå, slik at vi ikke blir selvtilfredse. men det er snarere slik at jo mer vi lengter etter denne nærheten, desto mer intens vil foreningen, selve erfaringen bli. I de mellomliggende perioder vil vi så bli næret av Guds ord gjennom hans profeter. I dette avsnittet er det mulig å se såkorn for Johannes av Korsets lære om den mørke natten - i den mening at vi er kalt til et lys bortenfor de lys vi har kjent."