November

 Hans Børli ( 1918- 1989) tømmerhoggar og ein av våre mest siterte poetar. Kanskje avdi han med få og enkle ord set fokus på dei små og konkrete element såvel i naturen som i dagleglivet, dei som likevel er noko meir utover det vi ser og sansar her og no. Det er ein vid himmel over dikta,vi kjenner på det evige og uforklarlege, augneblinken,denne vesla stunda ,” disse ørsmå sekundene, skal leve usårlig i Tiden i all evighet.”

Han skildrar naturen gjennom årstidene, også grå, mørke og regnfulle november.

“ Så grått og stumt

November.

Ingen klang i lufta, stille

som i kjerkeklokka

en messefallsdag.

Den knisende lauvlatteren

forstummet i skogen, lukt

som av grå gravjord.

November-

sommeren slutt og

vinteren ennå ikke begynt.

Et interregnum, en tomhet

stor som på en gravølslåve

der de nettopp har “søngi ut” liket

og en øde eim av salmer og sorg

henger att i lukta av gammelt  høy.

Det er som stillheten oppe i himmelen 

og stillheten nede på ei ribbet jord

visker ordløst sammen om en avdød gud”

Men det er stjerner også i november:

“Stjernene i november

store, klare

over lasete

lauvfallslier:

Utkjempet sorg,

ensomhet, ord

fra tusen uskrevne

kjærlighetsbrev,

brodert med nennsomme  sting

av glitrende sølvtråd

på himmelens djupblå fløyel.”