Litauisk poesi: Indre Valantinaite

 Litauisk poesi er ikkje så kjent i Norge. I siste nummer av Dag og Tid har Håvard Rem eit intervju med den unge litauiske poeten Indre Valantinaite. Ho er fødd i Kaunas i 1984 og studerte kunst ved Universitetet i Vilnius. Ho debuterte i 2006 med boka som på engelsk har tittelen " Of Fish and Lilies", og har seinare gjeve ut fleire diktsamlingar. Ho er og songar og TV journalist. Så vidt eg kan sjå er ikkje noko omsett til norsk men på  Lyrik-line  ligg ti dikt av henne som er omsett til ulike språk. Det er er historie i dikta hennar, både eiga historie, slekta og landet. "Vi er vandrande romanar" seier ho. I historia er det også alltid smerte, men "Gode dikt lyg ikkje. Eg finn styrke i dikta. Og i trua. Dikt og bøn lækjer. Eg er eit religiøst menneske" fortel ho vidare.

I diktet  "Freedom Boulevard" (Fridomsbulevarden ) refererar det til gata i Kaunas der besteforeldrene budd og bestemora tok livet sitt.

Laisvės alėja

Senamiestyje, name,
kuriame tarpukariu gyveno
mano močiutė ir gimė tėvas,

po palėpe, kurioje jie badavo,
įrengtas madingas restoranas,

kurio atidaryme aš,
su įmantriausiu maistu burnoje
ir keistos kaltės jausmu pilve,

tik lubomis teatskirta nuo erdvės,
kurioje ji paliko raštelį,

žieduota ranka keliu taurę prie lūpų
ir švenčiu gyvenimą
už mus abi.

© Indrė Valantinaitė
From: Trumpametražiai
Vilnius: Alma littera, 2017
ISBN: 9786090129142
Audio production: Lithuanian Culture Institute, recorded at dropaudio studio, 2019

Freedom Boulevard

In the Old Town house where
my grandmother lived between
the wars and my father was born –

under the loft in which they starved,
a trendy restaurant has set up shop.

I attend the opening, standing with
pretentiously prepared food in my mouth
and a strange feeling of guilt in my belly.

for only the ceiling separates this space
from the one in which she left her note.

Lifting a glass with a banded hand,
I celebrate life
for both of us.

Translated from Lithuanian by Rimas Uzgiris

,

I Sleptuve - Hiding place  - Gøymestad  ligg Litauens blodige historie mellom linjene. Den brutale utryddinga av jødar, men ikkje berre mørkre  og dei som berga dei forfølgde med eige liv som innsats.

Hiding Place

This year I moved
for the fifth time in my life.
It’s a building that once belonged to a convent
to which a board is attached
naming the Righteous Among the Nations.
More than a few Jews were hidden
and saved between these walls.

Friends said,
“Oh, how peaceful it is here, but
how much fear these walls have known!”

In reply, I answered,
“But how much courage permeates this space,
and the gratitude of all the lives saved!”

Yesterday, I had tea
with my elderly neighbor.
A closet in her bedroom.
A mirror in the closet.
It’s edges have blackened from
the humidity of human sighs.
Breathing in hope, breathing out fear.
One after the other in equal measure.
No one could know how
that dark history would end.

There is no threat to my life.
I am well fed, healthy. No one persecutes me.
Uniformed men do not march in the streets.

It is love that swiftly quivers under my skin.
I breathe in hope and breathe out fear.
Both in equal measure.

I diktet  Kryzelis - A cross er  det referansar til eigen barndom men  og foreldre og besteforeldrene. Trua, den katolske  trua som  ein så sentral referanse i Litauen.

A Cross

A cross above my parent’s bed,
A cross above my parent’s parent’s bed.

A cross between my tiny mounds
On First Communion Day.

I learned the Commandments by heart,
but couldn’t curb my jealousy
of Lina D’s prettier dress.

I recited the prayers like poems,
confessed all my sins,
and was certain I wouldn’t sin again.

I was eleven then.

Monument over Vincas Kudirka ( 1858 - 99) som stod for både tekst og tone til Litauens nasjonalhymne.