Han ville blitt 98 år

28. mars, oftast like før påske men ein sjeldan gong i påskeveka. Min far var fødd denne dagen langt tilbake i 1922, og vi feira årleg gebursdagen hans. På 70 årsdagen var han bortreist, 80 år vart feira stort, 90 berre med dei næraste. I fjor feira vi 97 årsdagen på Rosendalstunet der han budde dei siste fem åra. Han var redusert men sette nok pris på at vi var der denne dagen. Vi visste ikkje at det vart siste gebursdagsfeiringa, men vi var klar over at det kunne det godt vera. Så døydde han verdig og fredeleg 13. oktober i fjor. Det var ein fin avskjed og ei gravferd slik han hadde ønskt det. Det hadde det ikkje vorte dersom han døydde i desse dagar med coronasmitte og sterke restriksjonar på alt offentleg og privat samver.
Eg la nyleg ut eit bilete av han og ein kamerat som leikar ved bekken (Vetlelvo) like bak huset der han budde.Det er sannsynlegvis teke på byrjinga av 1930 talet, altså omlag nitti år sidan. Det er ei anna verd han rører seg i og som ikkje er vår, vi kan bare "lean kindly across the abyss/to hear words that were once wise" som poeten og presten R.S. Thomas (1913-2000) skriv i diktet eg siterar under.
Men eg er ikkje sikker på det siste "words that were once wise", det fint ord som held og ikkje blir utdatert, det finst ord som held i tid og æve(men det visste nok R.S Thomas og)

Ninetieth Birthday by R. S. Thomas

You go up the long track
That will take a car, but is best walked
On slow foot, noting the lichen
That writes history on the page
Of the grey rock. Trees are about you
At first, but yield to the green bracken,
The nightjars house: you can hear it spin
On warm evenings; it is still now
In the noonday heat, only the lesser
Voices sound, blue-fly and gnat
And the stream's whisper. As the road climbs,
You will pause for breath and the far sea's
Signal will flash, till you turn again
To the steep track, buttressed with cloud.

And there at the top that old woman,
Born almost a century back
In that stone farm, awaits your coming;
Waits for the news of the lost village
She thinks she knows, a place that exists
In her memory only.
You bring her greeting
And praise for having lasted so long
With time's knife shaving the bone.
Yet no bridge joins her own
World with yours, all you can do
Is lean kindly across the abyss
To hear words that were once wise.

22.mars 2012:Nittiårsdagen vart feira med middag på Rosendal Fjordhotell