Slutten er like usynlig som begynnelsen.
Verdensrommet trådte frem av Ordet, og vender også tilbake til Ordet.
I Sixtinas midte har kunstneren uttrykt den usynlige slutt
i Dommens synlige dramatikk -
Og den usynlige slutt ble liksom klarhetens høydepunkt:
omnia nuda et aperta ante oculos Eius ! ¤
Ordene som står skrevet hos Matteus her forvandlet til en kunstnerisk visjon:
"Kom dere salige........gå, dere forbannede"...........
Og slik svinner slektene -
Nakne kommer de til verden, og nakne vender de tilbake til jorden de ble tatt fra.
"Av jord er du kommet, til jord skal du bli."
Det som hadde form, blir formløst.
Det som var levende - er nå dødt.
Det som var vakkert - er nå ødeleggelsens avskyelighet.
Men ikke alt av meg dør,
det uutslettelige varer !
¤ Alt nakent og bart for Hans øyne.
Mot slutten av livet skriv Johannes Paul II " Romersk triptykon" som er ein meditasjon over
Michelangelos fresker i Det sixtinske kapell. Det byrjar som naturskildringar i " Undring" og "Kilden", for så å gå til Michelangelos " Genesis". Siste delen har tittelen "Høyden i Moria landet" og omhandlar Abraham.
" Det var Tre Reisende som han mottok med stor ærbødighet
Abram visste likevel at det var Han.
Han, den ene.
Han gjenkjente Røsten. Han gjenkjente løftet."
"Tres vidit et unum adoravit."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar