Shall I compare thee to a summers`s day ?

Shall I compare thee to a summer`s day?
Thou art more lovely and more temperate.
Rough winds do shake the darling buds of May,
And summer`s lease hath all too short a date.
Sometimes too hot the eye of heaven shines,
And often is his gold complexion dimmed,
And every faire from faire sometimes declines,
By chance or nature`s changing course untrimmed.
But thy eternal summer shall not fade,
Nor lose posession of that fair thou ow`st,
Nor shall Death  brag thou wand`rest in his shade
When in eternal lines to time thou  grow`st.
          So long as men can breathe or eyes can see
          So long lives this, and this gives life to thee.

Shakespears  sonette nr 18 om kjærleiken , det korte og forgjengelege livet som likevel kan leva vidare i poesien. Det er eit av dei finaste kjærleiks dikt i verdslitteraturen.

Erik Bystad har omsett alle Shakespears 154 sonetter til  norsk(Aschehoug 2004) Slik lyder denne sonetten i norsk omsetjing.

Skal jeg si du er lik en sommerdag ?
Du har mer ynde og mer harmoni.
Hver maiknopp skakes bryskt av vindens jag,
og sommerens lånte tid er fort forbi.
For het iblant er himmeløyets glød,
og ofte blir dets gylne glans obskur.
Alt skjønt går fra det skjønne og mot død,
på grunn av skjebne eller streng natur.
Men alltid skal din sommer finnes her,
din skjønnhet skal bestå, du skal forbli,
og ikke gå hvor dødens skygge er:
Av diktet evig, oppstår du i tid.
      Så lenge menn kan ånde, øyne se,
      har diktet liv.Og du får liv ved det.