Møte

                                   Møte

Vi kjørte langs frosne marker, tidlig.
En solrød vinge løftet seg av mørket.

Plutselig sprang en hare over veien
og en av oss slo ut med hånden.

For lenge siden. I dag lever
hverken haren eller han som pekte.

Elskede, hvor er de, hvor ble de av-
håndbevegelsen, harens hopp og gruset under den.

Jeg spør ikke av savn. jeg undres.

Czeslaw Milosz har skreve dette vesle diktet som er omsette til norsk av Paal Brekke. Milosz vart fødd i Lithauen i 1911, men levde det meste av livet i Frankrike og California. Sist som professor i slavisk litteratur ved University of California, Berkeley. Han fekk nobelprisen i 1980. Czeslaw Milosz kretsar ofte om metafysiske og historiefilosofiske tema i diktinga si. Dette vesle diktet illustrerar litt av tematikken hans. Det er ei stor einsemd og ei stor undring i det, kanskje også ei enno større lengting sjølv om han nektar for det i den siste linja. Men det kan vera at undring og lengting kjem ut på eit og det same ?