Påskevigilien

 

Påskelovsangen 

Fryd deg – du himlenes engleskare!
Juble av glede, Guds mysterier!
La frelsens basun kunngjøre den store konges seier!
Må også jorden – lysende i den evige konges klarhet,
glede seg i sin nye strålekrans,
og vite at mørket som omsluttet verden, er hevet.
Glede seg skal også Kirken, vår mor,
kledt i glansen fra så stort et lys,
mens denne hall gjenlyder av mengdens mektige sang.

(℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.)
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.

I sannhet, verdig og rett er det
av hele vårt hjerte og sinn
å lovsynge den usynlige og allmektige Fader
og hans enbårne Sønn,
Jesus Kristus, vår Herre.
For oss innfridde han Adams gjeld til den evige Far,
og med sitt dyre blod utslettet han fortidens synd.
Ja, dette er påskefesten
da det sanne Lam blir ofret.
Med dets blod blir de troendes dørstolper vigslet.
Dette er den natt
da du i fordums tid førte våre fedre,
Israels barn, ut av Egyptens land
og bragte dem tørrskodde over Det røde hav.
Ja, dette er den natt
da ildstøttens lys fordrev syndens mørke.
Dette er natten og timen
som løser alle her nede som tror på Kristus,
fra verdens laster og syndens mørke,
gir dem din nåde tilbake
og skjenker dem del i din hellighet.
Dette er den natt
da Kristus brøt dødens lenker
og seirende stod opp fra de døde.
Så underfullt bøyer din godhet seg mot oss!
Uten mål eller grense er din kjærlighets miskunn:
For å løskjøpe trellen prisgav du Sønnen!
Sannelig: nødvendig var Adams synd,
den som Kristi død har utslettet.
Å, salige synd som vant oss så stor en gjenløser!
For denne natt driver med hellig makt
ondskap på flukt,
renser for synd, gjenreiser den falnes uskyld
og gir de sørgende gleden tilbake.
I sannhet salige natt
da himmelen forenes med jorden,
det guddommelige med det menneskelige.
Hellige Far! Ved nåden du skjenker oss
i denne hellige natt,
rekker jeg deg vår lovprisnings kveldsoffer
i denne brennende kjerte,
som de strevsomme bier har virket,
og som din hellige Kirke høytidelig frembærer
ved dine tjeneres hender.
Derfor ber vi deg, Herre:
La dette vokslys,
viet til din ære,
brenne videre uten opphør
og fordrive denne natts mørke.
Gi, at det blir tatt imot som søt vellukt
og blander seg med himmelens lys.
Må morgenstjernen finne det brennende,
den morgenstjerne som ikke kjenner nedgang:
Kristus, din Sønn,
som er stått opp fra de døde
og i sin klarhet lyser for menneskeslekten,
han som lever og råder fra evighet til evighet.
℞: Amen.

Det er alltid like fint og meiningsfullt å få ta del i liturgien på påskenatt. Vi feirar Kristi oppstode med tenning av påskelyset ute, påskelovsongen, fornying av dåpsløftene, ordets liturgi med sju tekstar frå Det gamle testamentet, eit frå breva og evangelium. Etter preika vart fire konvertittar teke opp i Kyrkjas fulle fellesskap og fekk del i sakramenta, ferminga og Kristi lekam og blod. Dei var spente og nervøse, men så glade og strålande av takksemd etterpå. Det er så tilfredsstillande og meiningsfylt å få vera med på dette som kateket og undervisar på troskurset og som fadder. Det inngår og i ein større samanheng som vi ser både i Europa, Australia og USA, overalt er det ein markert auke i talet på konvertittar og vaksen døypte.Som eg tidlegare har peikt på kan ikkje dette forklarast med noko som Kyrkja har foretatt seg, det har vakse fram av seg sjølv og heilt sikkert næra av Den Heilage Ande. Kyrkja har gjennom sine totusen år hatt nedgangstider og oppgangstider, kanskje ser vi no ein oppgang etter år med fråfall, sekularisering og overgrepsskandalar? Vi kan vona og be, og støtta oss på det einaste som er held i motgang og mørkre.

“ Kristus er stått opp  - ja han er sanneleg stått opp. Halleluja”