Jubileumsår for Thérèse av Jesusbarnet og Det hellige ansikt.

 

Jubileumsår for Thérèse av  Jesusbarnet og Det hellige ansikt.

Like før hun dør bare 24 år gammel uttaler Thérèse følgende: « Je passerai mon Ciel à faire du bien sur la terre – Jeg vil tilbringe min Himmel med å gjøre godt på jorden.» Sjelden har vel ord fra en døende hatt større profetisk kraft, det ser vi klart i ettertid. På kort tid ble historien om Thérèse spredt over hele den kristne verden, ikke minst takket være hennes selvbiografi « En sjels historie» som kom i stadig større opplag ( i norsk oversettelse først i 2014). Grunnlaget var dermed lagt for at Thérèse kom til å bli 1900 tallets mest populære og elskede helgen. Helligkåringsprosessen gikk raskt, hun ble saligkåret 29. april 1923 og helligkåret 17.mai 1925 med femhundretusen pilegrimer til stede. I 1997 opphøyet så pave Johannes Paul II, som var en stor beundrer av Thérèse, henne som tredje kvinne i Kirkens historie til kirkelærer. Fruktene har også vist seg innen hennes familie i det begge foreldrene Louise og Zélie ble helligkåret i 2015, og nylig ble det også startet en saligkåringsprosess for hennes søster Léonie.

I år er det et dobbelt jubileumsår for Thérèse, dette ble innledet allerede 8. januar i både fødebyen Alencon og i Lisieux der hun vokste opp og sluttet seg til karmelittordenen som 15 åring. Det er 100 år siden hun ble saligkåret, og det er 150 år siden hun ble født 2. januar 1873. Dette vil naturlig nok bli markert i Karmel der hun blir æret som en av ordenens store helgener, og ikke minst i Frankrike der det knapt finnes en kirke uten et alter viet til Thérèse. Det er interessant at det ikke bare er i Kirken hun blir æret, UNESCO framhever hvert andre år en person som har gjort seg gjeldende innen undervisning, kultur, vitenskap, fredsskaping og fremme av kvinners stilling. I år falt valget på vår helgen Thérèse, hennes skrifter fremmer ifølge UNESCO universelle verdier som interreligiøs dialog, solidaritet, rettferdighet og fred mellom folkene. Forhåpentligvis vil dette åpne øynene for denne unike personen også blant de som står langt fra kirken. Men for oss i Karmel vil  hun framfor alt være en veiviser på bønnens vei!

«For meg er bønnen noe som springer ut fra hjertet, et enkelt blikk rettet mot himmelen, et utbrudd av takknemlighet og kjærlighet midt i prøvelsene og likeledes midt i gleden; kort sagt, det er noe stort, noe overnaturlig, som utvider min sjel  og forener meg med Jesus.»