Er livet ei bølge av undring ?

Er livet ei bølge av undring ?

Vi kjenner pave Johannes Paul II – Karol Wojtyla som teolog, prest,biskop og pave, men han hadde og andre sider som ikkje er så godt kjent. Karol Wojtyla hadde  eit rikt indre liv, han var poet og utan tvil mystiker, sånn sett ein etterfølgjar av sitt førebilete og store inspirator Johannes av Korset.

Som ung mann vart han under krigen introdusert for Johannes av Korset sine skrifter  av skreddaren og mystikaren Jan Tyranowski ( er det tilfeldig at vi finn store mystikarar blant skomakarar og skreddarar ?)

Seinare fordjupa han seg i Johannes teologi og skreiv si doktoravhandling om han. Den unge Karol Wojtyla tenkte nok på på å bli karmelitt, men hans overordna såg at han  var meint for større oppgåver! Men den mystiske fordjupinga følgde han resten av livet.

Mystikken avspeglar seg i Karol Wojtylas poesi. Eg siterar her vers 10 av det lange diktet «Strender fulle av stillhet» som eit døme på dette.

« For denne stund, så full av selsom død,

flytende hen i evigheter uten ende,

for den fjerne hetes berøring,

der hvor den dype have visner,

for dette har de smeltet sammen, stunden og evigheten,

dråpen har oppslukt havet -

solens stillhet senker seg

i dypet av denne strøm.

Er livet en bølge av undring,

en bølge høyere enn døden ?

Stillhetens bunn, buktens speil -

menneskets ensomme bryst.

Når du seiler til himmelen derfra,

og bøyer deg ut fra båten:

da blander de seg, barnets

babling – og forundringen.»

Undringa som er porten til alle mystikk og som alltid er større enn døden !