Når de sover
Alle er barn når de sover.
Da er det ikke krig i dem.
De åpner hendene og puster
i den stille rytme som himlen har gitt menneskene.
De spisser munnen som små barn
og åpner hendene halvt alle,
soldat og statsmann, tjenere og herrer.
Stjernene står vakt da og det
er en dis over hvelvene,
noen timer da ingen skal gjöre hverandre ondt.
Kunne vi bare tale til hverandre da
når hjertene er som halvt åpne blomster.
Ord som gylne bier
skulde trenge inn der
- Gud, lær mig søvenens sprog.
Guds hjerte
Guds hjerte vet vi ikke
men vi vet
noe som overstrømmer oss
som et regn over hendene
Hans øyne ser vi ikke,
men vi ser
usynlig lys over alle ting
som i sommernatten.
Hans stemme hører vi ikke,
men vi finner
veier overalt og spor i hjertene
og stier med lavmælt lys.
Skylab
Så langt erv i kommet, tenkte atronauten
da han svømte rundt i sin kabine på tredje uken
og av vanvare var kommet til å sparke en gud i øyet
-så langt
at det ikke lenger er forskjell på oppe eller nede,
syd eller nord, lett eller tungt.
Og hvordan kan vi da kjenne rettferdigheten.
Så langt.
Og vektløse, i et lukket rom
jager vi rundt efter soloppgangene i stor fart
og lengter oss syke efter et grønt strå
eller å gripe fatt i noe som gjør motstand. Løfte en sten.
En natt så han at Jorden lignet et åpent øye
som så på ham alvorsfullt som et barns
når det er våknet midt på natten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar