A Child`s Calendar

Snart inngongen til eit nytt år, 2016. Eg les "The Collected Poems of George Mackay Brown", poeten fra den vesle byen Stromness på Orkenøyane. I poesien sin knyter han det nære og lokale saman med det store og universelle. Årstidene, landskapet, havet, folka nord i Skottland, det liturgiske året med dei katolske festdagane vert knytt saman i hans poetiske språk, og vi ser alt tydelegare og meir avklart. Mackay Brown har fleire "kalenderdikt" der han i korte og konsise setningar karakteriserar året månad for månad. " A Child`s Calendar" passar fint no ved årskiftet.

"No visitors in January
A snowman smokes a cold pipe in the yard.

They stand about like ancient women,
The February hills.
They have seen many a coming and going, the hills.

In March, Moorfea is littered
With knocked-kneed lambs.

Daffodils at the door in April,
Three shawled Marys.
A large splurges in galilees of sky.

And in May
A russet stallion shoulders the hill apart.
The mares tremble.

The June bee
Bumps in the pane with a heavy bag of plunder.

Srangers swarms in July
With cameras, binoculars, bird books.

He thumped the crag in August,
A blind blue whale.

September crofts get wrecked in blond surges.
They struggle, the harvesters.
They drag loaf and ale-kirn into winter.

In October the fishmonger
Argues, pleads, threatens at the shore.

Nothing in November
But tinkers at the door, keening with cans.

Some December midnight
Christ, lord, lie warm in our byre.
Here are stars, an ox, poverty enough."

                                                            Godt nytt år 2016 !

Quem pastores laudavere

Quem pastores laudavere (Han som gjetarane lovpriste)var ein populær julesong på 1500 talet.Den mest kjende versjonen er ved  Michael Praetorius (1571-1621), Han er kanskje mest kjend for ein annan julesong nemleg "Ei rose er utsprungen".
Her med original tekst og engelsk oversetjing, dessutan ein lenke til eit arrangement ved den engelske komponisten John Rutter.
Quem pastores laudavere er eit vakkert bidrag i juletida,både teksten og det musikalske.

Text: Quem pastores laudavere

Michael Praetorius (1571–1621)

Original Text	English Translation
Quem pastores laudavere, Quibus angeli dixere, Absit vobis jam timere, Natus est rex gloriae. Nunc angelorum gloria Hominibus resplenduit in mundo. Novi partus gaudia Virgo mater produxit, Et sol verus in tenebris illuxit. Christus natus hodie ex virgine. Ad quem magi ambulabant, Aurum, thus, myrrham portabant, Immolabant haec sincere Leoni victoriae. Nunc angelorum gloria... Exultemus cum Maria In coelesti hierarchia, Natum promant voce pia Dulci cum melodia. Nunc angelorum gloria... Christo regi, Deo nato, Per Mariam nobis dato, Merito resonet vere Laus, honor, et gloria. Nunc angelorum gloria...	The one praised by the shepherds, to whom the angels said, “Now lay aside your fears,” has been born the king of glory. Now the glory of the angels has become resplendent in the world to all. The joys of a new birth a virgin mother has brought forth, and the true sun has brought light to the darkness. Christ is born today of a virgin. To whom the wise men made their way, bringing gold, frankincense, and myrrh, which they offered with open hearts to the victorious lion. Now the glory of the angels... Let us rejoice with Mary amid the host of heaven, and let them announce the birth with devoted voice and with sweet melody. Now the glory of the angels... To Christ the king, born God, given to us through Mary, let there resound as is truly fitting praise, honor, and glory. Now the glory of the angels...

Translation: Robert Coote

https://www.youtube.com/watch?v=QzI3MVMob28

Poetica:Kom glede, kom !

Kom glede, kom ! (Gaudete søndag)

Dagen lukkar seg tidleg no

sola, berre eit glimt av vår sjeldne gjest

så tusmørke i ventetida

og lyset kan tennast

den rosa gleda bryt fasten

du kan ropa ut det som bore

av engelvenger opnar himmelen.

Stjernetydar, gjetar, vertshusvert,

kven dekkar bord for dykk ?

Kven sjenkar glas og delar ut,

ein frukt av gyllent korn og mørke druer ?

Vi ventar no, urørlege ,lyttande.

Kom glede, kom !

Johannes av Korset

14.desember er minnedagen for teolog og kyrkjelærar , mystiker og poet , den spanske karmelittbroder Johannes av Korset - på spansk Juan de la Cruz (1542-91). Eg har skreve om han fleire goner før og tar i dag med eit kort utdrag frå "Andeleg song" om skaparverket. Kanskje eit apropos til dagens forhandlingar om klimamål i Paris ?

"Skaperverket, slik den guddommelige Augustin sier, vitner i seg selv til en viss grad om Guds storhet og fullkommenhet. For Gud som skapte alt med største letthet og på et øyeblikk, etterlot seg spor av seg selv i skaperverket, for ikke bare skapte han alt av intet, men han beriket og smykket det han hadde skapt, med utallige nådegaver og gode egenskaper, med en vidunderlig orden og innbyrdes sammenheng. Alt dette gjorde han ved sin Visdom, det vil si sitt Ord, sin enbårne Sønn.

Ved å opphøye sin inkarnerte Sønn og reise ham legemlig opp fra de døde prydet ikke Gud Fader skapningen bare delvis, men vi kan si at han ikledde den skjønnhet og ære i fullt monn."

Blomstre som er rosengård

Den danske presten, forfattaren, folkeopplysaren og salmediktaren Grundtvig (1783- 1872) har mange vakre salmar som også er blitt populære i nabolandet Norge."Blomstre som en rosengård" er ein vakker adventssalme som vi avslutta dagens søndagsmesse med. Fint å kunne dela tekst og musikk denne tredje søndagen i Advent (Gaudete søndagen)

Blomstre som en rosengård
Tekst: N. F. S. Grundtvig, 1837
Melodi: J. P. E. Hartmann, 1861

Blomstre som en rosengård
skal de øde vange,
blomstre i et gyldenår
under fuglesange,
mødes skal i stråledans
Libanons og Karmels glans,
Sarons yndigheder.

Ryste mer ej noget knæ,
ingens hænder synke,
skyde hvert udgået træ,
glatte sig hver rynke,
rejse sig det faldne mod,
rinde let uroligt blod,
frygt og sorg forsvinde!

Herren kommer, Gud med os,
troen på ham bier,
byde skal han fjenden trods,
som sit folks befrier;
alt betales på ét bræt:
fjenden sker sin fulde ret,
folket dobbelt nåde.

Skæres for den sorte stær
skal da øjne mange,
døve øren, fjern og nær,
høre frydesange,
som en hind da springer halt,
stammer, som for målløs gjaldt,
løfter klart sin stemme.

Så i Herrens helligdom
grant Esajas spå'de,
tiden randt, og dagen kom
med Guds lys og nåde,
med den Guds og Davids søn,
som gør end, i lys og løn,
paradis af ørke.

Ære med vor høje drot,
med hans Ånd tillige!
Sammen de gør alting godt
i vort himmerige,
døve, selv på gravsens bred,
øren får at høre med,
stummes læber sjunge.

Højt bebude gyldenår
glade nytårssange:
Blomstre som en rosengård
skal de øde vange,
mødes skal i stråledans
Libanons og Karmels glans,
Sarons yndigheder!

Lenke til framføring:
https://www.youtube.com/watch?v=Y2rjiBPNUHQ

Gaudete: tredje søndag i Advent

Vi feirar i dag tredje søndag i Advent. Den liturgiske fargen i advent er fiolett som eit uttrykk for bot og faste som førebuing til den store feiringa av Kristus som menneske. Men etter tradisjonen skil den tredje søndagen seg ut, den liturgiske fargen er rosa som eit uttrykk for glede, av latin gaudete. difor blir også dagen kalla Gaudete søndag. Gaudete er det første ordet i dagens introitus : Gaudete in Domino, semper. (Fryd dykk i Herren, alltid).
Det er difor naturleg å nytta eit rosa lys i adventskransen denne søndagen.

St.Ansgar: konsekrasjon av alter og kyrkje

8. desember vart ein dobbel fest. I heile Kyrkja feira vi høgtida  for Jomfru Marias upletta unnfanging. og lokalt i St.Ansgar feira vi konsekrasjonen av ny kyrkjebygning og altar. Den høgtidelege sermonien vart leia av biskop Bernt godt assistert av åtte noverande og tidlegare prestar i menigheten, og sjølvsagt eit fullsatt kyrkjerom.
Det vart ei fin messe  der preike og lesningar vart følgd av Allehelgenslitaniet og så den sermonielle innviinga av kyrkjerom og altar.

Nedleggelse av relikviene. "Herre hvem kan gjeste ditt telt." (salme 15.1)
Salving av alteret og kirkens vegger."Salige er de som bor i ditt hus. "(salme 84.5)
Incensering av alteret og kirken. "Ved engelens hånd steg duften av røkelse opp for Gud."
                                                           (Stetit Angelus)
Festilluminasjon av alteret og kirken. " Alt som har ånde, lovsyng Herren." (Tob. 10)

12 kors vart sett opp rundt i kyrkjerommet som eit  varig og synleg teikn på at det var konsekrert.

Ein tirsdagskveld i adventstida, ventetida der vi ser fram mot det som snart skal koma. Dagens fest der vi feirar at Maria vart fødd utan synd peikar naturleg fram mot inkarnasjonen og heng uløyseleg saman med dette store mysteriet. Innviinga av kyrkjeromet der sakramenta skal delast ut og ordet forkynnast blir  så ei handling som spring ut av Ordet tok bustad  midt imellom oss !

Credo

Kva er det vi eigentleg meiner når vi framseier "Credo" - eg trur ?  Er det berre eit rasjonelt uttrykk for at vi meiner at Gud eksisterar eller er det tvertimot ei erklæring av kjærleik og tillit ?
Wilfrid Stinissen skriv om dette i ein liten artikkel med tittelen : "Ditt ord er ei lykt for mine føter".

"Den dynamikken som pregar vår lengt og vår lytting  møter vi og i det merkelege uttrykket "credere in Deum". Den som kan latin vil venta seg "credere Deo " eller "credere Deum". Det norske " eg trur på Gud " er tvetydig og kan og tyda at ein trur at Gud finst. Men å seia til nokon "eg trur på deg" har noko av ei kjærleikserklæring i seg, og tyder: " eg lit på deg". Dei fleste menneske som ber trusvedkjenninga oppfattar sannsynlegvis orda "eg trur på Gud" som att dei trur på Guds eksistens. Men det latinske "credo in Deum" seier mykje meir. In + akkusativ uttrykkjer alltid ei rørsle:" eg trur inn i Gud". Det er Gud sjølv som lokkar oss inn i trua, inn i eg sjølv. Først når den saklige trua på Guds eksistens  blir ei akt av tillit legg den  seg i forlenginga av vår medfødde lengt etter Gud. "

Religions dialog

Pave Frans har sidan har vart pave hatt eit klart bodskap om dialog og forsoning mellom religiøse grupper, ikkje minst mellom kristne og muslimar der motsetningane kan synast uoverstigelege.

I fjor møtte han mulimske leiarar i Istanbul, og 30. november i år vitja han ein moske i Bangui, hovudstaden i Den sentralfrikanske republikk. Dette landet har i mange år vore prega av valdelege motsetningar mellom kristne og muslimske folkegrupper. Paven vitja og muslimske bydelar i Bangui der han vart motteken med stor begeistring.

Pave Frans hadde eit klart bodskap om fred og forsoning mellom kristne og muslimar."Kristne og muslimar er brødre og søstre. Vi må difor oppfatta oss som det og oppføra oss deretter." 

Litt tidlegare var det ei sterk symbolsk  handling i katedralen i Bangui der den katolske erkebiskopen stod saman med ein evangelisk pastor og ein imam ! Paven kalla dei "Banguis tre helgenar" og karakteriserte byen som "the spiritual capital of the world" den dagen.

Dialog kan synast nyttelaust i ei tid med aukande valdeleg ekstremisme. Vi kan neppe oppnå dialog og forsoning med hjernevaska ekstremistar, men dess viktigare er det å halda døra open til dei moderate kreftene i islam slik pave Frans viser i ord og handling.  For kva er alternativet ? Det som Leonard Cohen syng om i "The Future" frå 1992:
"I`ve seen the future, brother. It`s murder." 

                                

                                Pave Frans og imam Tidiani Moussa Naibi i moskeen i Bangui,