Minnedagen for Johannes av Korset

 

Johannes av Korset har minnedag 14. desember. Karmelittmunk, prest, poet, mystikar, klosterstiftar helgen, kyrkjelærar, Eg vender stadig tilbake til han , ein av dei store på det turbulente 1500 talet, men og ein av dei store når ein ser på heile Kyrkjas historie.

Sitatet under er frå "Bestigningen av Karmelfjellet" og illustrerar det Kristus sentrerte i Johannes utlegning. Gud har gjeve oss eit endeleg svar i sin Son, i Ordet. Heile Det gamle testamentet med sine historiar og profetiar peikar fram mot det. 

"Hovedårsaken  til at det under den gamle lov var tillatt å stille Gud spørsmål, og hvorfor det var nødvendig for profeter og prester å søke syn og åpenbaring fra Gud, var at på den tiden var troen ennå ikke grunnfestet og Evangeliets lov ikke fastlagt. Derfor var det dem maktpåliggende å utspørre Gud, og Gud måtte svare dem, snart ved ord, snart ved syner og åpenbaringer, i form av billeder og lignelser, eller mange andre måter å la oss få lære sannheten å kjenne. Alle hans svar, ord, gjerninger eller åpenbaringer var mysterier i vår hellige tro, eller i det minste noe som angikk troen, eller pekte i retning av den.
Men nå da troen på Kristus er grunnfestet, og Evangeliets lov i denne  nådens tid er forkynt, er det ikke lenger noen grunn til å utfritte Gud på samme måte som før, og heller ikke for ham å tale og svare slik han før gjorde. Ved å gi oss sin Sønn, som er hans Ord, har han ikke flere ord å komme med. Alt har Han sagt oss en gang for alle i dette ene Ord. Han har ikke mer å si oss."

Men Sonen er med frå opphavet, Han er ikkje skapt men er med i skapinga. Det er eit viktig poeng som Johannes skriv om i " Åndelig sang":

"Skaperverket, slik den guddommelige Augustin sier, vitner i seg selv til en viss grad om Guds storhet og fullkommenhet. for Gud som skapte alt med største letthet og på et øyeblikk, etterlot som et spor av seg selvi skaperberket, for ikke bare skapte han alt av intet, men han beriket og smykket det han hadde skapt, med uttalige nådegaver og gode egenskaper, med en vidunderlig orden og innbyrdes sammenheng. Alt dette gjorde han ved sin Visdom, det vil si sitt Ord, sin enbårne Sønn."

Desse nådegåver og eigenskaper kan vi og få del i. Johannes skriv vidare:

"Ved å opphøye sin inkarnerte Sønn og reise ham legemlig opp  fra de døde prydet ikke Gud Fader skapningen bare delvis, men vi kan si at han ikledde den skjønnhet og ære i full mon."