Szymborska sine dikt tek ofte utgongspunktet i konkrete og daglegdagse hendingar, dei er underfundige og med eit streif av humor. Men under det heile ligg dei store spørsmåla i tilveret.
Lenker
Brennhet dag, hundehus og en hund i lenke.
Noen få skritt unna en skål full av vann.
Men lenken er for kort og hunden rekker ikke frem.
La oss legge enda en detalj til bildet:
våre så mye lengre
og mindre synlige lenker,
som gjør det mulig at vi fritt kan gå forbi.
Som mange poetar reflekterar ho over det å skriva poesi.
Til mitt eget dikt
I beste fall
vil du, diktet mitt, bli lest grundig,
kommentert og husket.
I et mindre gunstig tilfelle
bare skumlest.
En tredje muligehet -
du blir skrevet, absolutt,
men etter en stund kastet i pairkurven.
Du har også en fjerde utvei til disposisjon -
forsvinne uskrevet,
mens du fornøyd mumler noe for deg selv.
Ho reflekterar over språket, over ord og omgrep på ein fascinerande måte.
Tre høyst merkverdige ord
Idet jeg uttaler ordet Fremtid,
tilhører den første stavelsen allerede fortiden.
Idet jeg uttaler ordet Taushet,
bryter jeg den.
Idet jeg uttaler ordet Ingenting
skaper jeg noe som ikke kan rommes av noe tomrom.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar