og kom seinare med over femti bøker. Det meste var lyrikk og det er som lyrikarar han har sett størst spor etter seg, men han gav og ut romanar, skodespel og essay med stor kulturell og filosofifagleg tyngde. Stein Mehren var i tillegg til å vera forfattar også biletkunstnar med fleire utstillingar
Stein Mehren sin poesi "sprengde den materialistiske røyndomsforståinga og viste oss mennesket som åndsvesen og mysterium" som kollegaen Knut Ødegård uttrykkjer det i eit minneord. På 1960-70 talet var kulturen prega av eit marxistisk- materialistisk syn og Stein Mehren var sånn sett absolutt politisk ukorrekt i sin poetiske og essayistiske tematikk. Men i det lange løp er det utan tvil hans poesi som blir ståande, hans forfattarskap er ikkje stad og tidsbunden, han set ord på dei evige spørsmåla vi alle blir stilt overfor som menneske i verda.
Når han no er gått over grensa til det store mysterium er det nærliggjande å plukka fram dikt om å eldast og døy. her er to døme på det:
Jeg blir eldre
Jeg blir eldre, mitt liv
begynner å ligne veggene i fraflyttede
rom der bildene er blitt fjernet, ett for
ett.Deres påtrengende fravær blekner
og taler tydelig om bildene som hang der
om kjærlighet som tok slutt, om kjente
ansikter som gikk bort og om rom
der andre en gang skal flytte inn
og rope navn som ikke er ditt og mitt
Mor
En eneste siste gang så jeg henne
Der, bak vinduet hvor hun pleide å stå og se
oss komme fra skolen, der stod hun igjen og så
oss komme fra begravelsen.... Jeg styrtet opp, åpnet
dørene og hennes fravær sprang som måneskinn
innover gulvene i de tomme værelsene...
Og alle ord var for små til å romme
dette fravær. Og alle ord var for store
til å romme den sorg som fraværet vekket i meg
Og slik ble hun stående, utenfor alle ord, stum
som en enslig lykt som lyser på den andre siden
av fjorden. Og jeg er her, voksen, forvandlet
av mørket til en hun aldri har kjent
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar