Det gjer inntrykk å stå i Amfiteateret i Efesos og få lese opp desse versa fra 19. kapittel i Apostelgjerningane. Desse hendingane frå snart to tusen år tilbake blir brått så konkrete og nærverande. Dette var menneske av kjøt og blod som levde og verka akkurat her. Ropet fra folkemassen, Demetrios og Aleksander, Gaius og Aristarkos, og Paulus som motviljug let seg føra bort av læresveinane. Men då hadde alt forkynninga hans fått fotfeste i Efesos !
Paulus i Efesos ( Ap.gj.19)
Om det var steinane som tala til oss
men så gjer dei ikkje det ?
berre turistanes høglydte tale
stig opp langs benkeradene i amfiteateret
mange røyster mange tungemål
mellom dei og røysta til Demetrios
sølvsmeden som støyper souvenirar
forseggjorde små Artemis-tempel i sølv
for dei tilreisande i kø framom salgsboda
Kven er så denne framande mannen
som bryt harmonien i byen vår
som vågar å øydeleggja handelen ?
for stor er efesargudinna Artemis
ropet lyder i samfulle to timar
Paulus må motviljug venda ryggen til og gå
men i fotefara hans fell orda mot bakken
lik spirande såkorn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar