Klosterlasse

Det er ikkje mange historiske spor etter nordmenn i Riga og Vilnius med eit viktig unntak : Lauritz Nielssøn - Laurentius Nicolai Norvegus - best kjent under kallenavnet Klosterlasse. Han er vel også den einaste nordmann som markerte seg internasjonalt på 15-1600 talet. I år var det firehundre år siden han døydde i Vilnius i Litauen og vart gravlagt i St. Johannes kyrkja på universitetsområdet. Dette vart markert i Tønsberg med seminar, minneplate avduka av Litauens ambassadør og ei gate oppkalt etter Klosterlasse som vart fødd i Tønsberg i 1538. Han hadde opphalde seg i Riga sidan 1610 men då svenskekongen Gustav II Adolf erobra byen i 1621 var det ikkje lenger plass for jesuittar. Kongen skal sjølv ha forhøyrt jesuittane og då han kom til Klosterlass skal han ha sagt: « Din helvetes gubbe, lever du fremdeles?» Den meir enn åttiårige jesuitten skal ha gjeve kongen eit klart svar på tiltale. Etter at han kom til Vilnius skal Klosterlasse halde fram med lærde forelesningar. Året etter døydde han 84 år gammal, etter å ha levd eit uvanleg spennande og omflakkande liv i heile Europa. Heimbyen Tønsberg kom han aldri tilbake til!

Faren var ein velståande, og Lauritz fekk høve til høgste utdanning, først i Oslo, så København og frå 1558 i Louvain i Belgia. I Louvain vart han kjent med katolisismen og konverterte til sine fedres religion( han var fødd bare eit år etter reformasjonen). Lauritz gjekk etterkvart inn i jesuittordenen og vart prestevia i 1565. Han studerte teologi og filosofi, og viste seg som svært evnerik. Han utmerka seg både som vitskapsmann, forelesar, sjelesørgar og predikant. Piscator animarum - sjelefiskar kalla studentane han. Klosterlasse vart ein sentral person i Motreformasjonen der målet var å vinna Norden tilbake til katolisismen. Han gjorde framstøyt både i Sverige og Danmark som var mislukka, tilbake til Norge kom han aldri. Han verka så i mange byar i Europa før han endte opp i Riga og til slutt Vilnius. Han var lenge gløymt før mellom anna teologen Oskar Garstein løfta han fram i lyset med ein omfattande biografi. I 1998 avduka kong Harald ei minnetavle over Klosterlasse i kyrkja der han ligg gravlagt (bilete under).

Korshøgda

 Korshøgda - Kryziu kalnas - The hill of crosses er eit høgdedrag nord for byen Siaulai nord i Litauen,noko over  to timars kjøring frå Vilnius. Høgda er dekka av tusenvis av kors i ulik størrelse og det vert stadig fleire. Mange av dei som kjem som turistar eller pilegrimar set ned eit lite kors som ei bøn eller eit minne. Dei første korsa vart sett opp her alt på 1800 talet. Etter dei to opprøra i 1831 og 1863 fann mange familiar ikkje sine døde slektningar, og det vart sett opp symbolske kors på denne høgda. På byrjinga av 1900 talet var her eit par hundre kors, noko som auka til 5000 i 1960 då kommunistregimet med bulldoser fjerna alle korsa, dei kom snart opp igjen som ein stille protest mot det undertrykkande regimet. Dei gjorde nye forsøk på 1970 talet , men på ny sette folk opp kors, og seinare har det bare blitt fleire og fleire. 7.september 1993 vitja pave Johannes Paul korshøgda og erklærte at det var ein stad for von, fred og kjærleik! Det er sett opp eit minnesmerke for denne vitjinga. I år 2000 vart eit fransikanerkloster innvigd eit par hundre meter frå korshøgda. Frå klosterkyrkja er  det eit vindauga bak alteret med utsyn mot korshøgda. ( sjå bilete under).

Det var ei spesiell oppleving å gå rundt på korshøgda og setja ned kors som ei bøn om fred og forsoning. Dette er framover alt ein plass for bøn, kvart kors representerar ei lita bøn bore fram av dei som sette ned korset.

Ave Crux, Spes Unica!

Lyset du treng finst

Eg les lyrikaren  Helge Torvund og føl han på twitter. "Lyset du treng finst" som er dikt i utval like frå han debuterte med  "Hendene i byen" i 1977 til den siste diktsamlinga  "Liljevilje" som eg har fått i fullstendig utgåve. " I lyset du treng finst" er det utdrag frå over tjue diktsamlingar. Det blir ikkje lese mykje lyrikk i vår tid, men enkelte lyrikarar når lengre ut enn andre, dikta deira vert bruksdikt som vert sitert i ulike samanhengar. Ein kan nevna Hans Børli, Rolf Jacobsen, Kolbein Falkeid, og eg ser for meg at Helge Torvund frå Jæren og høyrer til denne gruppa ! At han regelmessig legg ut dikt, sitat og bilete på twitter bidreg nok og til dette, men hovudgrunnen er vel at han skriv slik at når ut til vanlege folk, at dei kjenner seg igjen i det hans skriv. Ja, det er bruksdikt som ein kan henta styrke og oppmuntring frå. Diktinga hans er sanseleg, og då inneber det alle våre sansar, lukta av syrin om våren, smaken av solvarme bringebær, synet av dei glitrande rullesteinane, musikken til Arvo Part i bakgrunnen i eit hus fullt av kvardagslege lydar.

"Snart er den korte syrinsesongen her."

"Kirsebærbløminga er alt over middagshøgda "

"Dei kalde klare frostmorgonane er borte."

"Ikkje ein lyd mellom grøne grasstrå."

"Vibrerande vårknoppar i frostlys oppover morgonknausane."

Eit dikt i "Liljevilje" eg likar særleg godt er "Då du runda svingen"

"Det var den same verda

som møtte deg då du var barn:

Angen av jord, strå av gras og lyset over steinane.

Og likvel - du er ein annan, er du ikkje ?

Alle du møtte, alt du gjennomlevde -

Det må jo hatt noko å seia ?

Ein dag var ho svanger, ein dag var de

på  ei båtreise, ein dag åt de kreps

ved eit fjell med mose og lyng.

Barna sprang bortover grusgangen

og kvarv bak ein sving.

Då du runda svingen, var dei vaksne.

Alle bøkene, kunnskapen du tileigna deg .

Morgonen gryr og verkar totalt uninteressert i kva du veit.

Angen av liljer smiler."

Den hellige Titus Brandsma

 

Titus Brandsma – en ny helgen i Karmel.

Søndag 15. mai utnevnte pave Frans ti nye hellige, mellom dem Titus Brandsma (1881-1942), karmelittprest (o.carm), professor i filosofi, skribent og til sist martyr.

Han ble født i 1881 som Anno Sjoerd Brandsma på familiens gård i Friesland i Nederland. Han kom fra en from bondefamilie, som til tross for at dette var et kalvinistisk område hadde holdt fast ved sin katolske tro i generasjoner. Han var den femte av seks barn, hjemmet var nok preget av den samme religiøsitet som hos familien Martin i Lisieux, for tre av fire søstre valgte ordensliv og broren ble fransiskaner.

Han var en from og flink elev på skolen med særlig interesse for språk og filosofi, som syttenåring valgte han å tre inn hos de skodde kamelittmunkene (o. carm). Farens eneste kommentar skal ha vært at han hadde trodd at sønnen ville blitt fransiskaner! Han begynte novisiatet i Boxmeer og tok klosternavnet Titus, i 1899 avla han sine første løfter og 17. juni 1905 ble han presteviet i katedralen i Bosch. Fra 1906 til 1909 studerte han ved Gregoriana i Roma og avla doktorgraden ved avsluttet studium. Titus interesserte seg sterkt for Karmels mystikk, alt som 20 åring oversatte han tekster av Teresa av Avila, i 1928 grunnla han «Institutt for nederlandsk mystikk» der det ble drevet forsking og formidling, og bygd opp et omfattende arkiv over mystikkens skifter. I tråd med dette var han også som de fleste karmelitter preget av en sterk Mariafromhet – Spes omnium carmelitarum – alle karmelitters håp var hans fokus!

I 1923 ble han utnevnt til professor i filosofi ved det katolske universitetet i Nijmegen. Han drev forskning og undervisning innen et vidt felt, men det var mystikkens historie som var hans hovedinteresse. Titus Brandsma var så langt fra en livsfjern akademiker som det går an å komme, han hadde et engasjement og en arbeidskraft langt utover det vanlige.  Ved siden av sitt akademiske arbeid var han en flittig skribent og samfunnsdebattant, han grunnla flere tidsskrift og var aktiv i mange katolske organisasjoner, arbeidet for kristen enhet opptok han også. Han organiserte valfarter, han støttet kunstnere og arbeidet for annerkjennelse av det frisiske språket. Det blir også fortalt at han alltid var tilgjengelig for alle som søkte hans råd. I 1935 ble han av erkebiskopen i Utrecht  utnevnt til offisiell rådgiver for katolske journalister, dette skulle indirekte lede til hans martyrdød.

Titus Brandsma så tidlig nazismen fare, og spesielt etter at de antijødiske lovene ble vedtatt i Nürnberg i 1935 ble han en uredd talsmann mot nazismen generelt og jødeforfølgelsene spesielt. Etter okkupasjonen av Nederland merket nazistene seg dette, og betegnet han som «den farlige lille munken». I desember 1941 sendte han på oppfordring fra  erkebiskopen , ut et skriv til alle landets katolske  tidsskrift og aviser der det ble gjort klart at  det var uforenlig med katolsk  tro å trykke propaganda for naziregimet. Han var klar over at han utsatte seg for stor fare, men nektet å gå i dekning. 19. januar 1942 ble han arrestert og ført til konsentrasjonsleiren Amersfoort, her var regimet ikke så hardt og han brukte tiden til å skrive en biografi om Teresa av Avila, føre dagbok og be for sine medfanger og fangevoktere. Etter at han ble overført til Dachau i Bayern 13.juni ble forholdene mye verre. Leiren hadde en egen avdeling for katolske geistlig som nazistene anså som motstandere av nasjonalsosialismen. Det ble arbeidet for frigivelse av Titus Brandsma, men Gestapo vurderte han som en svært  farlig motstander. Helsemessig gikk det nedover med han, og 26. juli ble det bestemt at han var « uverdig til liv», og han ble drept med en injeksjon.  Sykepleieren som satte sprøyten hadde katolsk bakgrunn og Titus gav henne en rosenkrans, men hun husket ikke bønnene. « Vel, om du ikke kan den første delen kan du helt sikkert si «Be for oss syndere..» Etter krigen fant hun tilbake til den katolske tro, vi må tro at det skjedde på Titus forbønn. Mange har senere latt seg inspirere av denne gudhengivne karmelitt presten, og nok også dratt fordel av hans forbønner. Saligkåringsprosessen startet i 1973 og 3. november 1985 ble han saligkåret som martyr av pave Johannes Paul II, og altså nå 15. mai helligkåret. Vi er svært takknemlige for en ny hellig i Karmels store helgenskare ! Vi minnes Den hellige Titus Brandsma 26. juli, hans dødsdag.

 

 

Ti nye helgenar

 " Heilagdom  utgjer ikkje nokre få heroiske handlingar, men dei mange daglege  kjærleiks-uttrykk" sa pave  Frans under dagens messe  på Petersplassen der vi fekk ti nye helgenar.  Det er ein lang prosess som fører fram til denne endelege gokjenninga som helgen, og mellom dei ti finn vi både kvinner og menn frå ulike hundreår, både ordensfolk, prestar og legfolk.  Kardinal Marcello Semeraro, prefekt i kongregasjonen for helgekåring las først opp korte biografiar om dei ti, så følgde helgenlitaniet før pave Frans las kanoniserings-ritualet.

Dette er den første helgenkåringa sidan  før coronapeidemien, sist var i oktober 2019 då vi fekk fem nye helgenar mellom dei kardinal  John Henry Newman. Vel 45.000 var til stades på Petersplassen i dag, dei jubla som på ein fotballkamp for kvar helgennavn  som vart lese opp.

" Å tjena Evangeliet og våre brødre og søstre, å ofra våre liv utan å forventa noko tilbake, eller nokon verdsleg ære; det er vårt kall.  Det var slik våre medreisande som vart kanonisert i dag levde sin heilagdom." sa paven vidare.

Kven var så desse ti ?

Den mest kjende er nok  Charles de Foucauld, så kjend at det var bilete av han på første sida av La Figaro i samband med at han vart kanonisert.  Trappistmunk og misjonær, inspirator for ordenen "Jesu små søstre og Jesu små brødre." Han vart drept i Algerie i 1916. (meir om han seinare. Sjå ogs 27.juli 2020)

Titus Bradsma o.carm, karmelitt prest, professor og journalist.  Aktiv motstandar av naziztyret  og av den grunn arrestert og sendt til Dachau der han vart drept i 1942. (meir om han seinare)

Devasahayam Pillai var ein legmann frå India som lei martyrdøden  i det 18. hundreåret.

Så følgde fire kvinner som var misjonærar og ordensgrunnleggjarar, Maria Rivier, Maria Francesca av Jesus, Maria Domenica Mantovani, Maria av Jesus Santocanale.

Til sist tre prestar, franske Cesar Bus, så to italienske prestar  Giustino Maria Russolillo og Luigi Maria Palazzolo.

Pave Frans oppmoda  dei truande til å  ta desse helgenane som eksempel til etterfølgjing..

" Det er godt å sjå at desse helgenane med sitt evangeliske vitnemål har fostra andeleg og sosial vekst i sine respektive land  og i heile den menneskelege familien."

" Og la oss så til slutt venda oss til Jomfru Maria, så ho med glede vil hjelpa oss  å etterfølgja  eksempelet til dess nye helgenane."

Om Marias forbøn

 Pave Frans innvigde nyleg  Russland og Ukraina til Marias upletta hjerte. Det skjedde etter manges førespurnad men vart no svært aktuelt i og med krigshandlingane  i Ukraina. Dokumentet vert innleia slik:

" Å, Maria, Guds mor og vår mor, i denne trengselens  time tar vi vår tilflukt til deg. Du er mor, du elsker oss og kjenner oss; intet av det som ligger oss på hjetet er skjult for deg. Barmhjertighetens mor, mange ganger har vi fått erfare din ømme omsorg, ditt nærver som bringer oss freden tilbake for du fører oss alltid til Jesus, Fredsfyrsten."

Jeus mor og i og med inkarnasjonen Guds mor, er vår viktigaste forbedar i den store helgenskaren som vi kan ta vår tilflukt til og be om støtte og forbøn hos. Det er eigentleg ikkje så vanskeleg å forstå, vi kan gå til evangeliet og skildringa av bryllaupet i Kana slik det står i Johannesevangeliet andre kapittel, "De han seier dykk, skal de gjera." De gjer oss trygge og tillitsfulle når vanskar tordnar seg opp i våre små liv og i den store og uoversiktelege verda rundt oss. I desse dagar er det krigen i Ukraina som eg i tråd med pave Frans si innviing overgjer til Maria og hennar vernande kappe, I mitt nære liv er det mi mor , mine søsken og det er ein god ven i Karmel og hennar familie. Det ligg nær å nytta ein av dei eldste Maria-bønene, "Under ditt vern"(Sub tuum praesidium), eg set stor pris på den.

"Under ditt vern tar vi vår tilflukt

Hellige Guds mor.

Ta nådig imot de bønner 

vi ber i våre trengsler,

og frels oss fra alle farer.

Du evige Jomfru velsignet og herlig."

" Må den guddomelige barmhjetighet gjennom deg strømme ut over hele jorden, og må det igjen være fredens milde hjerteslag som angir vår daglige rytme. Du som sa ja, du som Den hellige ånd kom over, bring Guds harmoni tilbake mellom oss mennesker. Gi vårt uttørkede hjerte å drikke, du som er "håpets levende kilde". I ditt morsliv vevde du Jesus til menneske, la oss forme sammenvevde fellesskap. Du vandret på våre veier; led oss på fredens stier.Amen."