Han tek gjerne utgonsgpunkt i ei mørke sidene ved tilværet, krig og liding."Det er eit store mørkre i Eidslotts dikt, og stemma hans kan klinga frå eit lågt punkt i tilværet" skriv litteraturprofessor Jan Inge Sørbø. Men det er aldri mørkret som får sigra til slutt, Eidslotts dikt er gjennomsyra av lyset frå påskedag, Kristi oppstode og siger over døden er det einaste og endelege svaret !
To dikte frå "Postludium" som kom i 2012:
Bare tausheten rådende
Alle de døde slekter
slitets og nødens bortreiste
Alle de døde despoter herskere
over røvet gods og syke livegne
Hvor er de alle borte i Guds time
Vent bare deres arvinger følger dem
Bare tausheten rådende Gud tier fordi Han vet alt
Bare gulnede blad glemte bøker
Sagn og myte og tårer som aldri
tørres gjennom de lange tider her
i støvets forgjengelige og døde rike
------------
Aldri alene
Husk dette
Særlig du som
i sannhet er alene
Guds nærver
føles ofte som en
ensomhet dypere dypere
Enn den du
tror å føle
når du er alene her
For nærmere
kunne du ikke vite
Gud uten å bli skremt
Vær rolig
for du er i Ham
vår bestandige fred sønn
Stille og taus
kysser Han din panne
før du ennå er våken barn
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar